Næringsminister Monica Mæland (H) under en gründer-konferanse i Drammen i fjor høst. (Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix)

KOMMENTAR: Digitalisering Norge

Fire problemer som må løses for å digitalisere EU og Norge

KOMMENTAR: Næringsminister Monica Mæland bør studere EUs digitaliseringsarbeid når hun drar i gang arbeidet med en ny industrimelding.

Fagsjef Kjetil T. Brun hos Abelia mener at også kommunene må få smake på den statlige digitale lokkematen. Foto: Esben Johansen
EU har synkende og aldrende befolkning og svært store utfordringer knyttet til migrasjon. Unionen har sju prosent av verdens befolkning, men omtrent 50 prosent av verdens sosialbudsjett. EUs økonomi er svært skjør, og avhengig av en rekke støttetiltak for å klare seg.

Én europeisk stormakt skiller seg derimot ut, og det er Tyskland som kan vise til to prosent vekst. Landet har satset tungt på digitalisering og IKT-kompetanse, og mye tyder på at dette gir gevinster.

Tyskland har nylig varslet en kraftig opptrapping av satsing på utdanning innen teknologifag, og det selv etter å ha hatt en vekst på 100 prosent over en tiårsperiode. I Norge har vi kraftig underdekning av IKT-spesialister, og en opptrapping av studieplasser som ikke er tilpasset veksten i etterspørselen.

En digital redningsline

Da den nåværende EU-kommisjonen ble utpekt var ikke Tyskland opptatt av å få en visepresident. Derimot ønsket de kommisæren med ansvar for digitalisering, noe de fikk i Günther Oettinger som sitter under visepresident Andrus Ansip.

Det er digitaliseringens æra, og det er levnet liten tvil om hvilken betydning dette arbeidet har. I en ganske mørk tid for Europa blir digitalisering sett på som en redningsline som kan hjelpe et skip som tar inn vann.

Begrepet Industri 4.0, som beskriver den digitale utviklingen som en fjerde industriell revolusjon, ble introdusert på den berømte Hannover-messen i Tyskland. Kort tid etter utviklet landet sin strategi for å digitalisere industrien, og i dag har deres «Plattform Industrie 4.0» en betydelig plass i tysk politikk.

Tyskland har for lengst erkjent betydningen av digitalisering og den vestlige økonomiens avhengighet av modernisering i industrien. Europa har i dag to millioner industribedrifter med 33 millioner arbeidsplasser. Günther Oettingers digitaliseringsstrategi for EU er derfor av betydelig størrelse. Fullversjonen av strategien får vi presentert på CeBIT-messen i mars.

Fire utfordringer i EU og Norge

Abelia møtte nylig EU-kommisjonen for blant annet å diskutere innrettingen av Oettingers varslede plan «Digitising European Industry». Den består av fire hovedpilarer, som alle er like relevante for Norge.

For det første må det stimuleres til større opptak av IKT i både offentlige og private foretak. IKT er den viktigste driver av produktivitet, og næringslivets overlevelsesevne avhenger av vår evne til å omsette kunnskap og teknologi til verdiskaping. Dette forutsetter kompetanse og omstillingsevne på ledernivå. I 2013 skrev John Kotter fra Harvard Business School «disrupt or be disrupted». Han viste til behovet for å balansere dagens resultater med omstilling for å møte morgendagen. En fulldigitalisering vil kreve inngående forståelse hos ledere på toppnivå og i styrerommet.

For det andre må Europa ta en ledende rolle innen industrielt internett. Dette handler om hvordan industrien kan benytte teknologier som internet of things, machine learning, big data og cloud computing inn i produksjonsprosessen. Utfallet er økt sporbarhet, effektivitet, automatisering og kvalitet. EU-kommisjonen mener Europa ikke har lykkes med å ta ledelsen i konsumentrettede digitale næringer, som er vinnerne på dette feltet. De vil derfor satse stort på sitt initiativ "Digital Single Market" for å ta opp konkurransen med USA. 

For det tredje er det behov for et kunnskapsløft. Dette omfatter hvordan vi imøtekommer utviklingen med et relevant utdanningssystem, og hvordan vi kan utdanne et tilstrekkelig antall teknologer for å ta lederskap innen IKT. Skolenes evne til å fornye seg er svært ulik i Europa. I grunnskolen er man i stor grad avhengig av lærerens personlige interesse for bruk av IKT-verktøy for å få en utdanning som er teknologisk relevant. Samtidig er det et stort gap mellom tilbud og etterspørsel på spesialistene som trengs for å utvikle kunnskaps- og teknologibaserte næringer i fremtiden. Bare i Norge har Damvad estimert at én av fire IKT-jobber vil stå ubemannet om 15 år.  

For det fjerde spiller reaksjonstiden til regulatoriske instanser en betydelig rolle i vår evne til å gripe nye muligheter. Nye innovasjoner kommer stadig raskere, og muligheter til å utvikle hele næringer kan suse forbi oss i rekordfart. Delingsøkonomien har satt hele Europas politikk og endringsvillighet på prøve. Måten Uber blir møtt av myndighetene rundt om i Europa spenner fra forbud til tilrettelegging. Felles er at forbrukerne hyller tjenesten. EU har vedtatt sin strategi "Digital Single Market", og ruller nå ut initiativpakker for å gjøre Europa til et drivhus for et spirende digitalt næringsliv. En viktig del av dette er modernisering av dagens reguleringer.

En norsk industrimelding til unnsetning

I november arrangerte Abelia et møte mellom næringsministeren og toppledere i IKT-næringen. Her fortalte Mæland at de vil sette i gang arbeidet med en ny industrimelding.

Nylig forsterket statsråden budskapet om at avansert industriproduksjon med ny teknologi, roboter og digitalisering vil være et sentralt tema i meldingen.

Abelia mener det er svært viktig at denne meldingen adresserer de fire store utfordringene som er felles for både Norge og EU: opptak av IKT, lederskap innen industrielt internett, kunnskapsløft og regulatorisk modernisering.

Til toppen