- Digital-TV er ikke annet enn en annen distribusjonsform, i hvert fall i første omgang. På sikt får vi digitale TV apparater. Det selges jo analoge TV-apparater i bøtter og spann i dag, så det vil være minst 10-15 år, til vi har et heldigitalt system, spår teknologidirektør i Canal Digital, Terje Storhaug.
Han forteller at det som i første omgang endres, er selve signal behandlingen og distribusjonen. Rett før signalene treffer TV-apparatet, blir det omgjort til analoge signaler.
- De digitale TV apparatene er jo der, men er store og dyre, så dette er ikke konsument-elektronikk ennå. Grunnen til at man har digitalisert selve distribusjonskanalen, er for å utnytte naturresurssen båndbredde mye bedre. På den samme båndbredde som benyttes til én analog TV-kanal, sender vi i dag inntil 12 digitale TV-kanaler, sier Storhaug.
Mars 1997 ble Canal Digital opprettet som et joint venture mellom det franske betal-TV selskapet Canal+ og Telenor Plus. Canal Digital er organisert med et hovedkontor og datterselskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Totalt har Canal Digital rundt 220 ansatte. Omsetningen i 1997 (fra 1. mars til 31. desember) lå på 304 millioner kroner.
Smertegrensen
- Det er et paradoks at man villig bruker 30- 40.000 kroner på en PC med Windows og godtar at maskinen for eksempel mister et dokument. En set-up-boks eller en digital mottaker bruker samme grunnelementene som en PC, den skal koste én tiendedel av prisen, og skal vare i minst ti år i konsumentøyne, sier Storhaug.
Han tror smertegrensen for folk ligger på et par tusen kroner for en set-up-boks når det er et etablert produkt. Allerede neste høst tror han at man vil finne flere leverandører av bokser som vil tilfredsstille både DVBs og Nordigs krav.
På internasjonalt plan finnes organisasjonen Digital Video Broadcasting (DVB) og i nordisk sammenheng finnes Nordig som jobber med standarder og samarbeid for utvikling av digital-TV.
Blant annet Telenor Avidi og sannsynligvis også Janco arbeider med disse problemstillingene. I Sverige og Danmark på god vei. I Danmark er Tele Danmark i gang med digital-TV på kabel, og i Sverige er Telia i gang med digitale sendinger på kabel og i tillegg kommer det digitale bakkebaserte nettet, sier Storhaug.
- Det er relatert til topografi. Det eneste land det ville være åpenbart regningssvarende å bygge et terrestrialt nett, ville være Danmark. Da tjener vi for mange penger i dette landet, hvis vi skal bygge et landsdekkende bakkenett - til det har vi for mye fjell og fjorder, sier han.
- Jeg utelukker ikke terrestrielle digitale nett i Norge, men jeg tror ikke førsteprioriteten er å bygge det rundt Sognefjorden, for å si det sånn. Førsteprioriteten vil være å bygge ut der befolkningstettheten er såpass at det vil være regningssvarende å bygge det ut. Jeg tror også av tekniske årsaker, at det bygges flere små nett for å nå alle. I tillegg er svært få, hvis noen, kabelnett i Norge store nok med tilstrekkelige midler til å bygge opp det som er nødvendig for å sende et fullgodt programtilbud digitalt, sier Storhaug.
Han er sikker på at man i Norge kommer til å se en kombinasjon av alle de tre digitale overføringsmåtene, kabelnett, bakkenett og satellitt i Norge.
- Det viktige framover er ikke mange kanaler, men at man har det folk vil se. Derfor er det viktig med nordisk innhold på kanalen, en skogbrann i Skåne er for eksempel av større interesse enn en i New Zealand. Det hjelper ikke å ha stua full av satellittutstyr om man likevel ser på NRK. Vi har forankret hele kanalkonseptet i en lokal tilhørighet. Nå ligger TVNorge, TV2 og NRK på vårt norske smartkort både analogt og digitalt, sier Storhaug.
Gjenbruk og sammensmelting
En av hovedtankene med digital-TV i tillegg til å utnytte båndbredde og større økonomi i å distribuere innhold, er at det gir mulighet for supplerende tjenester. Sammensmeltningen av funksjoner mellom datamaskiner og fjernsyn vil komme med stor kraft etterhvert, tror Storhaug.
- En PC i dag er et typisk énmannsmedium. Man sitter ved en relativt liten skjerm, leser sin private e-post, betaler regninger og gjør andre ting man helst gjør i enerom. TV er et sosialt medium hvor flere er samlet rundt den samme opplevelsen, mener han. Når sammensmeltningen er et faktum, tror han likevel ikke at interaktiviteten vil skille seg stort fra det man i dag opplever når man bruker en datamaskin.
- Interaktiv TV vil ikke ha annet innhold enn den interaktiviteten man har på en PC i dag. En av forskjellene vil være at presentasjonsmulighetene du har på TV-apparatet er enorme sammenlignet med en 21 tommers PC skjerm. Men funksjonene vil være det samme, man kan kjøpe en ferietur til Egypt samtidig som du ser en reklamesnutt om pyramidene, sjekke saldoen, kjøpe en genser fra Ellos eller for eksempel delta i spillprogram som Jeopardy for eksempel, fabulerer Storhaug.
Kampen om standardene
Det er ikke bare bare for TV-bransjen å bli enige om hvordan digital-TV skal være og hvilke parametre som skal gjelde som standarder. .
- Canal Digital er ikke med i DVB selv, men begge våre eiere er meget aktive. Telenor var en av grunnleggerne av Nordig, som nå har utgitt en spesifikasjon på en mottakerboks. En del andre aktører ble så invitert til å være med i organisasjonen. I dag er både Canal Digital og vår andre eier Canal Plus, med der, sier han, og understreker at det representerer en garanti for potensielle kjøpere av Canal Digital opplegg for digital-TV.
- Det i seg selv er en garanti for kunden at ikke vi kjører i gang et sært system som låser dem. Det hører med til historien at disse spesifikasjonene til en europeisk standard ikke er ferdig. Vi er nødt til å tjene penger i dag for å leve i morgen, og det vil alltid komme nye standarder og spesifikasjoner. Det vi har sørget for, er at de valg vi gjør kan migrere inn mot de felles standarder som etterhvert kommer. Hardware-spesifikasjonene har aldri vært noe problem, åpne løsninger blir valgt her. Når det gjelder software, strides de lærde, men det er ganske mye som tyder på at endelig standard og spesifikasjon vil bli Java, sier Storhaug.
Når det gjelder selve systemet på set-up-boksene, finnes det i dag to konkurrerende systemer, ifølge Storhaug.
- Media Highway er software-miljøet på boksene, og er for TV det Windows er for PC. Det er to standarder for set-up-bokser, og det er for det første Media Highway og den andre er Open TV. For vår del vil standarden være Media Highway. Vi jobber nå med å få begge systemer til å migrere mot en felles port. Standardiseringsarbeid tar tid, hvis du sitter på gjerdet og venter er du ikke business. Dette kan relateres til PC-markedet. Kjøper du en PC i dag, kan jeg forsikre deg om at den er den er billigere og kraftigere i morgen, selv om den virker, tror Storhaug.
Elektronisk programguide
Canal Digital har allerede en enkel versjon av Elektronisk Program Guide tilgjengelig for sine abonnenter, men Storhaug ser for seg at denne tjenesten vil bli utnyttet mye mer i framtiden.
- Det eksisterer allerede i en enkel versjon gående i dag, som er tekstbasert og relativt kjedelig å se på, men den gjør nytten. Siden dette er en åpen teknologi, har ikke vi spesifisert farver og posisjoner på skjermen og alt dette her. Vi har beskrevet et dataformat som er standardisert etter europeiske standarder, også kringkaster vi programinformasjon i dette formatet, sier han.
Canal Digitals EPG inneholder i dag informasjon om alle tilgjengelige kanaler i fire dager framover, i tillegg til et synopsis om hvert program. Storhaug ser for seg at dagens enkle EPG vil bli erstattet av noe som ligner på en hjemmeside, om man tenker i et fire-femårsperspektiv.
- Jeg tror at på vesentlig færre år enn ti, vil en programguide se ganske mye ut som en hjemmeside på Internett. De kunder som blir abonnenter hos oss, vil som en standardverdi bli konfigurert med hensyn til EPG, til å gå på Canal Digitals hjemmeside fra satellitten. Det vil være vår forside til programguiden, sier Storhaug, som understreker at dette er åpen teknologi som gjør det fullt mulig for folk å velge bort EPG-siden til fordel for en annen.
- Det er klart vi ønsker at flest mulig skal beholde vår hjemmeside som åpningsside. Men dette er åpen teknologi, vi kan ikke forhindre at folk konfigurerer oss bort. Likevel er vi ganske trygge på at det innholdet vi representerer ikke vil gi folk grunn til å skifte, sier han til digi.no.
Storhaugs spådom om framtidsutsiktene for reklamebransjen når den digitale hverdag er over oss.
- Teknisk sett vil det være mulig å sette et reklamefilter på TV-apparatet, men i praksis vil det nok ikke skje. Jeg tror at derimot at reklame vil kunne bli mer utbredt, ikke slik vi kjenner det i dag fra for eksempel TV2 eller TV3, men mer som på Internett, som en hjemmeside eller i for eksempel en EPG. Hvis folk innfører reklamefilter, tror jeg at mye av økonomien for kringkasterne vil gå i filler. Konsekvensen tror jeg vil bli at man må betale for å få se på TV. Skal man gjøre TV-verdenen helt reklamefri, må man finne seg i å betale litt mer for de TV-programmene, sier Storhaug.
