Flere leverandører til Forvaltningsnett

Det vil bli langt flere leverandører i fase to av Forvaltningsnettprosjektet, lover avdelingsdirektør Ottar Ostnes i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I fase én ble bare tre leverandører godkjent.

Formålet med Forvaltningsnettprosjektet – Ostnes misliker forkortelsen "Forvaltningsnett" fordi han mener den feilaktig leder tanken over på et nytt fysisk statlig nettverk, noe som overhode ikke er tilfelle – er å tilby rammeavtaler for statlige og kommunale etater som vil anskaffe utstyr og løsninger innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Prosjektet er frivillig for etatene, som må bære investeringene over egne budsjetter. Det er organisert som et samarbeid mellom Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og kommunene ved Kommunenes sentralforbund (KS). Det ble etablert i desember 1996 som et tiltak innen KOST-IT-samarbeidet (KO for kommuner, ST for stat, IT for informasjonsteknologi). Målet er formulert slik: Fremme enkel, sikker og kostnadseffektiv utveksling av elektronisk informasjon innad og utad i offentlig sektor.

- Fase én utløper i oktober med rammeavtalene som ble inngått etter anbudsrunden i fjor høst, sa Ostnes på foredraget sitt på de pågående IT-tinget i Trondheim i går. Han karakteriserte fasen som en "forsiktig prøveperiode" som har gitt ulike løsninger i både statlige og kommunale etater, gjerne rundt telefoni, elektronisk post og intranett.

Løpende erfaringer fra fase én er evaluert av Vestlandsforskning, på grunnlag av intervjuer med kunder og tilbakemeldinger fra leverandører og etater.

- Kundene er godt fornøyd. Erfaringene fra etatene er mer sprikende. Dette går også på kjennskap til rammeavtalene. Bykommunene er godt informert, mens fylkeskommuner og store statsetater viste lite til middels kjennskap til ordningen.

Evalueringen avdekket ulike behov hos brukerne, avhengig av etatens størrelse. Endringene i rammeavtalene fra fase én til fase to søker å tilgodese både de store etatenes behov for mer komplekse løsninger, og de små som i større grad trenger støtte og bistand. Derfor er avtalene i fase 2 gjort betydelig enklere, samtidig som de åpner for flere tjenester og flere produkter. Avtalene er gruppert i løsningsområder: fysisk nettilgang, teletjenester, datatjenester, X.400, PC-er med grunnleggende programvare, og storkundeavtaler på kontorstøtte. Den siste tilbudsfristen for disse områdene utløp 14. september. Kontrakter skal inngås i perioden 9. til 23. oktober, og vil bli offentliggjort 28. oktober.

Tabellen viser hvor mange tilbud som er mottatt innen de forskjellige områdene:

fysisk nettilgang 9
teletjenester 7
datatjenester 15
X.400 3
PC-er med grunnleggende programvare 14
kontorstøtte for storkunde 14

Utlysningen av ytterligere to områder er ennå ikke bestemt: tiltrodd tredjepart og digitale signaturer, samt EDI-løsninger og elektroniske skjemaer.

I fase to er det flere forbedringer for leverandørene, utover oppdelingen i flere avtaleområder. De to viktigste er at man har kunnet forhandle med styringsgruppen i prosjektet før man har utformet det endelige tilbudet, og at anbud er tillatt også for regionale leverandører.

– Vi diskuterer å etablere støttefunksjoner og fellestjenester som katalogtjenester som en del av prosjektet, sier Ostnes.

– Samtidig arbeider vi med å etablere en permanent driftsorganisasjon.

AAD arbeider nå med en Handlingsplan for tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen 1998-2001. Den skal ut på offentlig høring i løpet av september. Planen har sju innsatsområder. Nett og infrastruktur er det høyest prioriterte av dem, ifølge Ostnes.

Til toppen