Flerkulturell stab gjør eierne rikere

Opera har rett - det lønner seg å rekruttere ansatte fra andre land og kulturer, viser en undersøkelse.

Det har skjedd mye innen organisering av IT-bedrifter de siste ti årene. Telenor og andre store selskaper etablerer seg med datterselskaper verden over. I tillegg er utsetting av arbeidsoppgaver til lavkostland, nå blitt et viktig strategisk virkemiddel for å spare penger.

Men Norge har også blitt et eksotisk land for utlendinger. Dette viser ikke minst programvareselskapet Opera som i løpet av fjoråret ansatte 35 nye utlendinger i Norge. Opera har hatt stor suksess ved å ansette gjennom Aiesec, som er en internasjonal studentorganisasjon med folk fra hele verden som søkere.

– Internasjonal erfaring er en ubetinget suksessfaktor. Det nytter ikke å lage en nettleser mot det kinesiske marked, hvis du ikke kan kinesisk, sier markedsdirektør Rolf Assev i Opera Software til digi.no.

Det asiatiske markedet er nå spesielt i søkelyset for Opera som legger vekt på erfaring fra internasjonale operatører til mobiltelefonleverandører. USA, Kina, Japan, Korea og Russland er alle land Opera forventer en sterk vekst i.

Oracle Norge på sin side forteller om indere som leies inn fra India og blir med ut til norske kunder. SAP Norge kjører SAP-kurs for europeere som ser på Norge som et eksotisk land å være i, og Telenor legger vekt på internasjonal rekruttering. Konsulentselskaper som PricewaterhouseCoopers har lenge hatt suksess med flerkulturell arbeidsstab, og flytter folk fra hele verden med internasjonale karriereplaner.

Og dette er klokt, ifølge rådgiver Jørn Hakon Riise. Han har tatt doktorgrad i ledelse, læring og identitet, driver konsulentforetaket Unik og ettertraktet, og har skrevet bok med samme navn som konsulentforetaket.

- Bedrifter som ser etter kompetansen, og glemmer kjønn, alder og hvor man kommer fra i verden, har større grunn til å lykkes enn andre, hevder Riise.

Han mener vi må glemme å la oss styre av forpliktelser som at det skal være flere kvinner i ledelsen eller kvotering for fremmedarbeidere. Poenget er å se individet og lønnsomheten og glemme fordommer.

Riise har tidligere jobbet i NIPA (Norsk Institutt for personalutvikling og administrasjon), nå HR Norge. Der har han gjennomført en europeisk undersøkelse mot 540 bedrifter i 10 europeiske land.

Oppsiktsvekkende skåret bedriftene høyest på læring som var delt inn i hvordan bedrifter skanner omgivelser, tilnærming til strategi, åpenhet til organisasjon, læringsklima, innovasjonsevne og evne til egenutvikling.

Riise mener en flerkulturell arbeidsstab vil gi større kreativitet, men samtidig kreve mer fra lederen som må vise større åpenhet og forståelse. Etter hvert som Norge internasjonaliseres, vil også behovet fra våre nye landsmenn være å identifisere seg med bedrifter som er flerkulturelle, tror han.

Til toppen