Danskene samler årlig inn nærmere 900 milliarder dataspor om egne innbyggere. Men lovverket fungerer ikke etter hensikten. Det har landets justisdepartement selv innrømmet. Nå peker pilene mot mindre overvåkning, skriver avisa Politiken. (Bilde: digi.no)

Flertall mot dansk datalagring

– Pilen peker mot mindre overvåkning.

Et flertall i det danske Folketinget er villige til å avskaffe deler av Danmarks omstridte overvåkning av innbyggernes tele- og internettbruk, ifølge Politiken.

Danmark innførte i 2007 et lovverk som gikk lenger enn EUs datalagringsdirektiv, blant annet ved å kreve lagring også av IP-sesjoner.

«Stort sett ubrukelig»

Fem år senere var lagringsregimet stemplet som en flopp. Selv om det i fjor ble registrert nærmere 900 milliarder opplysninger om danskenes tele- og internettbruk, måtte myndighetene erkjenne at dataene «stort sett var ubrukelige» til etterforskning.

Bare i tre konkrete tilfeller skal datafangsten ha spilt en avgjørende rolle i straffesaker, men det gjaldt bedrageri, ran og innbrudd i nettbank; Ikke terror-bekjempelse som lovverket var ment for.

– Det er helt tydelig ingen proporsjonalitet mellom lagringen og den etterforskningsmessige verdi som opplysningene har. Reglene står ganske enkelt ikke i stil med resultatet, sier justispolitisk talsmann Karsten Lauritzen i opposisjonspartiet Venstre.

Venstre satt i regjering da Danmark i sin tid vedtok lovverket. Lauritzen mener det nå er nødvendig å minske overvåkningen.

Samme syn deles av partiene Liberal Alliance, Radikale Venstre og Enhedslisten. Tungen på vektskålen blir dermed Socialistisk Folkeparti (SF). Pilen peker mot mindre overvåkning, skriver Politiken.

Også i SF er man villige til å diskutere datalagringen, men først er det ønskelig å avvente EUs egen revidering av direktivet, sier partiets Karina Lorentzen Dehnhardt.

Ifølge avisen skal Folketingets rettsutvalg diskutere saken i løpet av det neste halvannet år.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) er for lengst vedtatt i Norge, men implementeringen i norsk lov er utsatt flere ganger. Senest i forrige uke ble det kjent at den nye regjeringen tidligst får innført datalagringen i juli 2015.

    Les også:

Til toppen