Flytårnet på Gardermoen

Tårnet på Gardemoen er 89 meter høyt. Det står sentralt plassert mellom terminalen, togstasjonen, flyplasshotellene og terminalen. Området rundt tårnet er sperret av med en bom og en elektronisk styrt port.

Akkurat som på fly er det i utgangspunktet forbudt å bruke mobiltelefon i tårnet. Det praktiseres imidlertid ikke helt rigid.

- Systemene har ingen problemer med å håndtere mobiltelefoner, men bruken holdes til et minimumsnivå for ikke å forstyrre flyvelederne, sier Knut Riis, sjefsflyveleder i Gardemoen kontrolltårn.


Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Flyvelederne i flytårnet på Gardemoen har ansvaret for flytrafikken på taksebanene og rullebanene, samt en begrenset del av luftrommet rundt flyplassen.

Vanligvis er det tre flyveledere på jobb på dagtid. En til hver av de to rullebanene, og en som jobber med bakkekontroll.

- På morgenen har vi fire posisjoner. Da blir bakkekontrollen såpass belastet, sier Riis.

I tillegg sitter det en supervisor midt i tårnet som også kan avlaste flyvelederne ved behov.

Hver flyveleder har sin egen plass med to skjermer og en god utsikt utover rullebanen de har ansvar for.


Fra det høye flytårnet med skråstilte vinduer i alle retninger har flyvelederen en god oversikt. Desverre er det stort sett bare skog utenfor flyplassens område.

Sånn sett var utsikten fra Fornebu mye bedre. Da kunne flyvelederne nyte utsikten til fjorden, samt se på danskebåten som kjørte ut og inn av fjorden.

Her på Gardemoen må flyvelederne nøye seg med å nyte utsikten til flyene, togstasjonen og parkeringsplassen. Det har de til gjengjeld svært god oversikt over.




Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.

Rent stilmessig er ikke flyveledernes system mye å skryte av. Det ser gammeldags ut, men fokuset har vært på å lage et funksjonelt system.

Flyvelederne har to skjermer som viser det de trenger å vite. Her vises blant annet et radarbilde av flyene som er innenfor tårnets ansvarsområde.

- Vi bruker radar pluss at vi titter ut av vinduet, sier Riis.

Dersom det er mye tåke, kan sikten i ekstremtilfeller være fraværende. Da går det likvel fint å administrere all trafikk gjennom datasystemene.

Flyvelederne bruker stort sett musa når de administrerer flyene som skal lande og ta av fra flyplassen. Systemet har et lite tastatur, men det brukes sjeldent. Hvis det er noe som skal skrives ned, gjøres det som regel for hånd på små papirlapper.

Kommunikasjonen går over radio. Det er et gammelt system som kun håndterer at en person snakker av gangen. Talekvaliteten fremstår som uforståelig dårlig for et utrent øre, men for både piloter og flyveledere fungerer det helt fint.

Ved siden av skjermene står det en boks som gir informasjon om værforholdene.

Denne boksen kan også vise videobilder direkte fra gate'n der flyene parkerer, slik at flyvelederne kan se om et fly er klart eller ikke.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.

Luftfarten er en konservativ bransje. Her innføres ikke nye systemer bare fordi de er nye og fancy.

Over store deler av verden benytter flyvelederne et manuelt system der de skriver ned flightnumre på papirlapper som kalles Flight Progress Strips. Lappene festes på en plastkloss, og klossen legges så i en ramme sammen med andre flighter (se bildet til høyre).

Rekkefølgen på plastklossene viser rekkefølgen på flyene som kommer inn for landing, eller som er på vei ut. Systemet ble laget en gang på sekstitallet, og er fortsatt det mest brukte systemet på verdensbasis, og også ved andre flyplasser i Norge.

Gardemoen designet imidlertid sitt eget IT-system som de har brukt siden 1999. Grensesnittet ser kanskje ikke så innbydende ut, men det er et funksjonelt og gjennomtenkt system. Dessuten tar det utgangspunkt i det velprøvde gamle systemet med tekstremser festet på plastbrikker.

På venstre side vises innkommende fly med flightnummer. De er gråe fordi de ennå ikke er flytårnets ansvar. De er utenfor tårnets område, og håndteres i dette øyeblikket av flyvelederne på Røyken.

Når flyet er innenfor flytårnets område, vises en grønn liten boks på den aktuelle flighten. Da må flyvelederen foreta en formell handover av ansvaret. Det gjøres ved hjelp av dra og slip med musen, og da blir flighten hvit.

En tilsvarende overføring blir så gjort til flyvelederen med ansvaret for bakkekontrollen. På høyre side av skjermbildet vises en tilsvarende oversikt over hvilke fly som er på taksebanene og hvilke som er på den andre rullebanen.



Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.

På den høyre skjermen vises et oversiktskart over parkeringsplassene på flyplassen.

De to flyvelederne som passer på hver sin rullebane har samme brukergrensesnitt som flyvelederen som holder styr på bakketrafikken, men de kan selv velge hvor stor plass de gir hvert vindu.

Det vanlige er naturlig nok at den som er ansvarlig for bakkekontrollen bruker mesteparten av sin plass på bakkeoversikten, og bare har et lite vindu til oversikten over innkommende og utgående fly.

Bilde: Per Ervland


Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


På den høyre skjermen er bildet delt i to.

På venstre side av den høyre skjermen er det en radar som viser luftområdet som flytårnet på Gardemoen har ansvaret for. Her plottes flyenes posisjon inn, og en prikkete linje bak flyet viser hvor det kommer fra.

De rette linjene der det er et litt større mellomrom mellom hver prikk, viser innkommende fly, mens linjene med mindre avstand mellom prikkene viser fly på vei ut.

Flyene som tar av blir som regel overført til flyveledersentralen på Røyken kort etter avgang, og gjerne før de er ute av flytårnets ansvarsområde.

Det innrammede området strekker seg fra Skedsmokorset i sør til halveis i Hurdalssjøen i nord.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.

Hvis noe går galt i luftfarten, kan det få fatale følger. Det er derfor viktig å ha alternative løsninger for hver eneste tenkelige situasjon.

Et slikt tenkt tilfelle, er hvis et fly får problemer med radiokommunikasjonen. Da har flyvelederen muligheten til å bruke gode gamle morse-signaler. Selv om det aldri har vært nødvendig på Gardemoen flyplass, har flytårnet kjøpt inn en stor morse-lampe av typen som normalt brukes på båter.

I en eventuell situasjon der alt av systemer skulle slutte å fungere, kan flyvelederne uansett dirigere ned trafikken manuelt. Så lenge de får kontakt med flyene via radio eller andre midler, er det ingen krise.

Det eneste det ville gått utover er at flyene som venter på å ta av ville blitt holdt igjen.

IT-systemet er kritisk for å effektivisere administrasjonen av flyene, men det er ikke kritisk i forhold til sikkerheten.



Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.

Kontrolltårnet fremstår som et drømmekontor for utviklere og driftspersonale som så ofte sitter og jobber på et bortgjemt mørkt kontor.

Det er derfor litt skuffende å se at de som er ansvarlig for driften av systemet, har blitt plassert i et helt vanlig rom nede på bakken ved siden av tårnet.

Selv om moderne IT-løsninger åpner for at systemer kan fjernstyres fra hvor som helst, har Gardemoen lagt opp til at all drift foregår lokalt.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.

Til toppen