ITU (International Telecommunications Union), FNs standardiseringsorganisasjon for telekommunikasjon, godkjente mandag denne uke en internasjonal standard for bredbåndsteknologien ADSL (Asymmetric Digital Subscriber Line).
Til nå har ADSL stort eksistert som et prøveprosjekt hos teleselskapene, mens løsningene har vært proprietære. Når det nå er kommet en standard, vil ADSL-modemer kunne kjøpes hos vanlige data- og teleforhandlere slik du kjøper vanlige modemer i dag.
Erfaring fra blant annet modem (56 K - V.90) viser at en slik standardisering vil kunne få fart på bruken. Både produsenter, tjenesteleverandører og brukere har sittet på gjerdet å ventet på at dette skulle skje. Dick Stuart, formann for en gruppe innen ITU som arbeider spesielt med spesifikasjonene innen DSL-familien, sier til Wired News at han forventer at det vil finnes 10 millioner ADSL-brukere innen år 2001.
En annen årsak til at dette tallet ventes å stige kraftig, er introduksjonen av ADSL lite, også kjent som g.lite. Dette er en konsumentutgave av ADSL med maksimal båndbredde på 1,5 Mbps mot brukeren og 512 Kbps ut mot nettet.
Fullversjonen av ADSL har en maksimal båndbredde på 7 Mbps. Den maksimale hastigheten avhenger blant annet av avstanden mellom modemet og den nærmeste svitsjen i teleleverandørens nett.
Den største fordelen med ADSL lite er at den skal være mye enklere å installere enn fullversjonen av systemet. Mens installasjonen av sistnevnte gjerne krever besøk av installatør fra tjenesteleverandøren, skal ADSL lite enkelt kunne installeres av brukeren selv. Prisen på et ADSL lite-modem antas å bli rundt 1.000 kroner.
ADSL lite vil også være rimeligere å drifte for teletilbyderen, noe som betyr at prisen bør bli en del lavere enn tilsvarende tjenester med fullversjonen av ADSL.
- Telenor har foreløpig ikke tatt stilling til ADSL lite, forteller Stig Løken i Telenor Nett til digi.no. Telenor vil vente til noen begynner å levere ADSL lite-produkter før en eventuell avgjørelse om selskapet vil tilby tjenesten vil tas.
