Da auksjonen ble avsluttet mandag var det avgitt bud på sju av de 12 frekvensblokkene som skal auksjoneres ut, og de sju konkurrerende selskapene har tilsammen lagt 800 millioner dollar eller nærmere 7 milliarder kroner på bordet så langt. Så langt tirsdag er det levert inn bud på alle de 12 frekvensblokkene som skal auksjoneres ut i første runde.
De sju selskapene som konkurrerer om budet, må by på minst to frekvensblokker på tilsammen 10 MHz for å delta med et vinnende bud, og før en kan få mulighet for å by på ytterligere frekvenskapasitet. På auksjonens andre dag er det klart at de sju selskapene tar det med ro så langt, og nøyer seg med å føle hverandre på tennene.
Fra en tidligere amerikansk militærbrakke i Mainz nær Frankfurt foregår auksjonen som kan gi det avgjørende signalet om hvem som vil bli blant de store innenfor europeisk mobilindustri.
Det er liten tvil om at de fire eksisterende GSM-operatørene, Deutsche Telekom, Mannesmann, E-Plus og Viag Interkom vil jobbe svært hardt for å få hver sin mobillisens. Bak E-Plus står KPN og Hong Kong-selskapet Hutchinson, mens det er energiselskapet Eon (resultatet etter fusjonen mellom Veba og Viag), British Telecom og Telenor som eier Viag Interkom.
De tre siste auksjonsdeltakerne er France Telecom i samarbeid med tyske Mobilcom. Det franske mobilselskapet kjøpte sist måned britiske Orange, og har bestemt seg for at selskapets mobilaktiviteter, inkludert de franske, skal samles inn under dette varemerket. Selskapet vil strekke seg langt for å skaffe seg tilstedeværende i Tyskland, etter at samarbeidet med Deutsche Telekom gikk i vasken i fjor.
Deretter kommer outsideren Debitel, som eies av Swisscom. Debitel er en re-seller av mobilkapasitet, og har gjort suksess i Europa ved nettopp å ikke eie egen mobilinfrastruktur. Swisscom har heller ingen andre partnere, og er mer utsatt for kapitalmangel, enn den andre utfordreren konsortiet som består av Telefonica og Sonera.
Sjefen for den tyske telemyndigheten Die Regulierungsbehörde für Telekommunikation und Post, Klaus-Dieter Scheurle, sier at auksjonen så langt er preget av forsiktighet. Spekulasjonene i hvor mye auksjonen vil kunne gi den tyske staten i inntekter varierer fra 100 til 500 milliarder kroner. En tilsvarende auksjon i Storbtitannia i vår gav staten inntekter på 313 milliarder kroner, mens den nederlandske staten sist uke fikk inn 21 milliarder. De to auksjonene markerer topp og bunnpunktet for interessen knyttet til nye lisenser. Det er imidlertid ventet at den tyske auksjonen kan gi ny rekord - om ikke annet så fordi Tyskland er Europas største nasjon og dermed største mobilmarked.
Følg auksjonen selv på www.regtp.de
