Dahl sier til digi.no at det er interessant å observere at Internett skaper rom for nye konkurrenter på stillingsmarkedet. Tidligere har heller ikke Aftenposten sett på Arbeidsmarkedsetaten som en truende konkurrent.
Han sammenlikner etaten med NRK; de har "problemer med sin hatt". De har ikke inntekt på vanlig måte, men ved at de er offensive tjener de likevel litt på si, som igjen gjør at de kan satse mer på markedsføring. Når det gjelder merkevarebygging tror Dahl at A-etaten har mye igjen. Det kreves enorme ressurser til dette - et salgskorps, kunder, og direkte kontakt med bedrifter. For å endre på folks oppfatning av denne etaten, bør nett-tjenesten også skifte navn.
- Staten bygger opp en konkurrent over statsbudsjettet, og vi følger godt med dem. Det har vi gjort lenge. Loven tilsier at Arbeidsmarkedsetaten skal ha alle ledige stillinger rapportert til seg, men det skjer ikke i praksis. Men hvis A-etaten, med loven i hånd, kan koble seg til de ulike regionsavisers og andre aktørers databaser og få stillingsannonsene direkte og oppdatert, vil de bli en farlig konkurrent, sier Dahl.
Han legger til at det nok ikke var noen som tenkte på de teknologiske mulighetene da loven ble vedtatt, og at det derfor kan vise seg å bli nødvendig av en ny gjennomgang av intensjonen med loven..
- Det er en stor utfordring for oss, hvis A-etaten får automatisk tilgang til alle jobb-databaser. Da har de alle muligheter til å lage en unik tjeneste. Men jeg tror ikke det vil skje - i hvert fall ikke på noen år ennå.
- Foreløpig har de mye igjen. Både når det gjelder image og det å holde sine databaser ajour, og gjøre dem brukervennlige. Vi har ikke lagt om planene etter A-etatens nysatsing på dette området, men vi følger dem med spenning, avslutter Dahl.
