Telia ble børsnotert i år 2000, midt i den høyeste champagne-bølgen under dot.com-tiden, og oppnådde en pris på 85 kroner per aksje. Gjennom en stor reklamekampanje klarte Sveriges næringsminister Björn Rosengren å friste en million landsmenn til å kjøpe aksjen, melder Dagens Næringsliv.
Markedet var allerede på vei til å snu nedover, og Telia fulgte med ned til mer enn halvert kurs. Ennå ligger aksjen nede på 35 kroner. Tidligere næringsminister Rosengren sier i dag at han burde informert bedre om risikoen ved aksjer.
Det er heller ingen grunn til feiring internt i TeliaSonera. Selskapet skal kutte hardt, særlig innen fastlinjetelefoni
Norske aksjonærer kunne lidd en liknende skjebne hvis ikke Telenor hadde vært litt senere i avtrekket. Da selskapet gikk på børs et halvt år etter Telia, var kursene allerede kraftig redusert. Dermed fikk den norske stat langt mindre ved salget, men aksjonærene tapte mindre.
Telenor-aksjen var heller ikke immun mot fallet, og lå også lenge under introduksjonskursen. Telenor ble børsnotert til 42 kroner, med en rabatt på to kroner for et mindre antall aksjer til privatpersoner. Nå ligger kursen rundt 51 kroner.
I følge Dagens Næringsliv spekuleres det nå om hvor lenge TeliaSonera kan holde seg som en uavhengig aktør, før de blir kjøpt opp av et større selskap. Det er verdt å merke seg at liknende spekulasjoner ble fremsatt for rundt fem år siden, da analytikere spådde at det snart bare ville være fire-fem teleoperatører igjen i Europa.
Nedturen i sektoren kan ha hindret en slik utvikling, så det er for tidlig å avskrive denne utviklingen helt. Vodafone har dessuten klart å etablere seg som en stor Europeisk aktør i denne perioden, men ellers må spådommen sies å ha slått feil.
