RESULTATERFINANS

Folkeaksjer ikke bedre enn andre aksjer

Hittil i år har verdien av "folkeaksjene" i Telenor og Statoil fått like mye juling som andre aksjer på Oslo Børs.

Norsk Telegrambyrå
30. juli 2002 - 01:03

Telenor er blitt straffet hardere enn hovedindeksen mens Statoil har om lag samme utvikling som gjennomsnittet for andre aksjer.

De fire selskapene med stor statlig eierandel på Oslo Børs er Statoil, Telenor, Norsk Hydro og Den norske Bank.

Av disse har DnB klart seg best med en nedgang siden nyttår på rundt 10 prosent mens Telenors fall er på rundt 30 prosent.

Statoil og Norsk Hydro synes nærmest å følge hovedindeksen med en nedtur rundt 20 prosent.

Det er liten tvil om at Telenor-aksjen har skuffet småsparerne mest. Da staten forærte selskapet over 15 milliarder kroner i forbindelse med introduksjonen på Oslo Børs mente mange at dette ville komme aksjonærene til gode.

De fleste kjøpte for 42 kroner mens alle med kjøp over 25.000 kroner fikk handle med en rabatt på 2 kroner.

I dag sitter alle med aksjer verdt rundt 27 kroner og har følgelig bare knapt 70 kroner igjen av hver 100-lapp de investerte.

I Statoil er det gått noe bedre, særlig for dem som ble tildelt en gratis aksje ett år etter introduksjonen.

Likevel er det vanskelig for folkeaksjonærene å forstå at selskapet skal falle i verdi når oljeprisen ligger stabilt langt høyere enn prognosene fra den gang selskapet ble børsnotert.

Kursutviklingen i de fire store selskapene med statlig eier viser at aksjekursene sjelden følger de verdivurderinger folk flest gjør seg.

Statoils pris på Oslo Børs i øyeblikket rundt 125 milliarder kroner. På det høyeste tidligere i år var verdien rundt 160 milliarder. Alle vet at Statoils fundamentale økonomi ikke har endret seg i denne perioden.

Forskjellen på 35 milliarder kroner har med andre ord ikke rot i virkeligheten, men er en del av spillet også folkeaksjonærene har begitt seg inn i.

For Telenors vedkommende kan det være vanskeligere å ha en bastant oppfatning av hvilke verdier som skjuler seg i selskapet. Det samme gjelder Norsk Hydro og enda mer DnB.

Poenget alle de nye aksjonærene etter hvert tar til seg, er imidlertid at slike forhold ikke er bestemmende når aksjer omsettes i Tollbugata. Folkeaksjer er som alle andre aksjer og etter hvert blir folkeaksjonærer også det.

Men mandag ga i det minste et positivt løft: Etter forrige ukes rystelser viste pilene igjen oppover da verdens børser mandag startet noteringene.

I Oslo sluttet hovedindeksen opp 1,9 prosent til 134,4 poeng. Stockholmsbørsen fikk et kjempeløft og Sax-indeksen endte 7,5 prosent over fredagens notering.

Den noe smalere OMX-indeksen sluttet opp hele 9,2 prosent.

I Europa for øvrig sluttet de viktigste indeksene mellom 3 og 5 prosent over fredagens nivå.

Da Wall Street åpnet mandag ettermiddag startet både Dow Jones og Nasdaq meget sterkt.

Rundt kl. 18.00 norsk tid hadde Dow Jones steget hele 3,9 prosent før den falt litt tilbake.

I investormiljøene er det nå mange som tror at bunnen er nådd og at den langvarige nedturen på de amerikanske børsene er snudd for denne gang.

Felles for alle børser er imidlertid at små volumer omsettes i sommervarmen,-for små til å trekke varige slutninger om hvilken retning det nå bærer i.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra