Det er sunt med skepsis rundt hvem som får tilgang til dine persondata. Samtidig gir de fleste bort svært mye allerede, mener Hallén. (Bilde: Kasper Nymann)

For å lage de beste appene trenger vi noen ganger mer persondata

KOMMENTAR: Hvorfor er vi så skeptiske, når vi stoler på Facebook og Google?

John Eivind Hallén er daglig leder i appbyrået Shortcut.
John Eivind Hallén er daglig leder i appbyrået Shortcut. Bilde: Fotograf Ingar Sorensen
Telenor Research meldte nylig at nordmenn generelt er skeptiske til å dele persondata, men at vi likevel ønsker persontilpassede tjenester. I en undersøkelse Norstat gjorde på oppdrag fra oss tidligere i år fant vi at skepsisen først og fremst henger sammen med uønsket markedsføring og det som kan oppfattes som snoking.

Hvis man derimot spør om folk er villige til å gi fra seg data mot å få kule og nyttige apper eller hvis de kan spare penger, er en stor andel langt mer positivt innstilt.

Sunn skepsis

Det er sunt med skepsis overfor alle som avkrever oss personopplysninger, fordi det hender at dette blir avkrevd av aktører som ikke bør ha slik informasjon. Det er også sunt å være bevisst på hvem som «eier» informasjonen, og hvordan den brukes.

Det kan fort bli vanskelig å ha oversikten over hvilke aktører som vet hva, og både Telenors og vår undersøkelse kan tyde på at det er denne mangelen på oversikt som gjør folk mest skeptiske.

Tiltak for økt tillit

Som Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge sier, så er persondata som valuta å regne i den digitale økonomien. Denne verdikilden har vi heldigvis Datatilsynet til å beskytte, og retningslinjer og tiltak som både leverandører og brukere trenger er stadig under utvikling.

Helsedirektoratet ønsker for eksempel nå å lage en liste over anbefalte helseapper, basert på en selvdeklareringsordning hvor produsentene skal fortelle om de oppfyller kravene som stilles til privat bruk. Tiltak som dette vil forhåpentligvis bidra til økt følelse av kontroll og mindre skepsis til å gi fra seg persondata.

Bedre løsninger

Som apputviklere kunne vi i prinsippet laget langt bedre løsninger med mer data om brukeren, med den teknologien som allerede finnes.

Balansegangen vi må forholde oss til handler om datasikkerhet, personvern og en forenklet hverdag hvor du og jeg kan bruke tiden vår på det som er viktig. For det er nemlig det vi hele tiden jobber for:

De beste appene kan endre måten vi lever på til det bedre. De kan spare tid og penger for deg, effektivisere kommunikasjon, spare miljøet og bidra til god helse. Men for å kunne lage de aller beste løsningene trenger vi noen ganger tilgang til mer informasjon enn det brukere er villige til å gi i dag.

Vi er der allerede

Undersøkelsene viser at vi definitivt ikke liker at dataene våre brukes til målrettet reklame. Likevel har de fleste av oss gitt fra oss svært mye informasjon allerede, enten vi er klar over det eller ikke, gjennom for eksempel Facebook, googlesøk og GPS-bruk.

Det holder å ta en kjapp titt på skjermen din for å se at det siste du søkte etter nå oppsøker deg direkte. Dette er faktisk virkeligheten vi allerede lever i, med de ubehagelighetene det medfører.

Et mer positivt eksempel på målrettet kommunikasjon er at arbeidsgivere som ser etter folk akkurat som deg kan nå deg via en jobbannonse som dukker opp direkte i sosiale medier-feeden din. Vi hadde kanskje også likt reklame bedre hvis vi fikk personlige tilbud om favorittproduktene våre med rabatt fra vårt lokale supermarked, basert på at butikken vet at nettopp du kjøper ganske mye av dette produktet.

På tide å få noe tilbake

Vi stoler altså tilsynelatende på Facebook og Google. Vi deler nemlig alt fra fullt navn, fødselsdato og alskens preferanser gjennom hva vi trykker «liker» på. Begge lever vel og merke av å selge annonseplass, ergo blir den forhatte reklamen med på lasset.

Så hvorfor er vi så skeptiske til å dele informasjon med de aktørene som lever av å gi oss tjenester vi ønsker og trenger? Hvorfor begrense Postens, Ruters og Telenors muligheter til å gjøre tilbudet best mulig for oss? De som taper på dette er jo til syvende og sist oss. Det er på tide at vi ikke bare godtar medaljens bakside, men at vi faktisk også får medaljen.

Til toppen