Den internasjonale teleunionen ITU avsluttet forrige fredag en fire uker lang konferanse for å fordele radiofrekvenser til formål som mobilt bredbånd, digital-tv, satellittkommunikasjon, kortbølgeradio med mer. World Radiocommunication Conference 2007 (WRC-07) samlet over 2800 delegater fra ITUs 164 medlemsland, samt 104 observatører.
Vedtakene på WRC-07 oppdaterer en internasjonal traktat om hvordan forskjellige frekvensområder kan disponeres, og de binder medlemslandene.
Ifølge en oppsummering som det norske Post- og teletilsynet (PT) har sendt ut, ble sluttdokumentet underskrevet fredag ettermiddag: «Det hadde da vært intense møter hele onsdagen, natt til torsdag og hele torsdagen før det endelig ble oppnådd enighet om en form for et kompromiss.»
Det går fram av oppsummeringen til PT at det kan være grunn til å frykte et underskudd på frekvenser til mobilt bredbånd de kommende årene.
PT skriver at det «før konferansen var blitt påpekt at frekvensbehovet [innen mobilt bredbånd og 3G/4G mobiltelefoni] på lang sikt ville være opptil 1,8 GHz inkludert allerede tildelte frekvensbånd.»
– På konferansen ble det bare identifisert omkring 400 MHz nytt spektrum, heter det videre.
Disse nye tildelingene gjaldt flere frekvensbånd, nærmere bestemt 450–470 MHz, 790–862 MHz, 2300–2400 MHz og 3400–3600 MHz.
– Vurderingen av en mulig mangel på frekvenser er avhengig av øynene som ser, presiserer seksjonssjef i PT, Jarl Fjerdingby, overfor digi.no.
Frekvensbehovet på opptil 1,8 GHz stammer fra trafikkprognoser utarbeidet av ITU for årene 2010, 2015 og 2020.
– Prognosen beregner trafikkmengden og konverterer dette tikl frekvenser, forklarer Fjerdingby. – Behovet på opptil 1,8 GHz stammer særlig fra den antatte trafikkutviklingen mellom 2015 og 2020, og gjenspeiler særlig områder med høy trafikk og store befolkningskonsentrasjoner, som Japan, europeiske storbyer som London og Paris, og så videre. Så mye spektrum er ikke satt av. De som tror veldig hardt på prognosen, er følgelig bekymret.
Blant dem som frykter at mobilnettene ikke vil kunne bære den etterspurte bredbåndstrafikken er store europeiske aktører som Nokia og Ericsson, og tilsvarende aktører i Japan.
_logo.svg.png){kind=logo}
– I Norge har vi et forholdsvis avslappet forhold til tildelingen. Vi er svært fornøyd med at bånd 450–470 MHz, det vil si der Ice opererer i dag, nå er offisielt satt av til mobilt bredbånd, og til at vi har fått anledning til å disponere den øvre delen av det såkalte kringkastingsbåndet til toveis mobile tjenester.
«Kringkastingsbåndet» er båndet 470–862 MHz som hittil har vært avsatt til digital-tv. Vedtaket til WRC-07 innebærer at de øverste frekvensene i dette båndet, 790–862 MHz, vil kunne omdisponeres til mobilt bredbånd.
Fjerdingby avviser at dette vil gå utover tilbudet i det digitale bakkenettet, der det i dag er ubenyttede ressurser, og som kan utnyttes bedre enn tilfellet er i dag.
– Den største usikkerheten i prognosene, er knyttet til trafikken i mobiltelefonnettet. Hvis det går 3G- og 4G-operatørenes vei, blir det en voldsom vekst i datatrafikk i disse mobilnettene i Europa. Hvis IP-basert telefoni slår til blant mobilbrukerne, vil trafikken fordele seg helt annerledes. Men dette er det ingen som vet.
Man skulle tro at tjenester som mobil-tv ville øke behovet for mobilt bredbånd.
– Veldig mye av det man snakker om rundt mobil-tv er tjenester som vil produseres i andre frekvenser, for eksempel i deler av kringkastingsbåndet. Det er derfor ikke gitt at distribusjonen vil belaste 3/4G-nettene.
Motsetningen mellom kringkastere og mobiloperatører var blant de kraftigste på WRC-07.
– Poenget er at alle vil ha en del av kringkastingsbåndet. Årsaken er at disse frekvensene tilbyr god rekkevidde. Det rimelig å bygge både infrastruktur og brukerutstyr. Det er gunstig for operatører, kringkastere og andre aktører, for eksempel forsvaret. Kompromisset som ble inngått på WRC-07 innebærer større fleksibilitet. I Norge er vi ikke bundet til å bruke 790–862 til mobilt bredbånd, men vi har muligheten til det. Det blir opptil politikerne å prioritere behovene, når den tid kommer.
Ut 2008 er 790–862 forbeholdt analog kringkasting, ifølge Fjerdingby.
– Det innebærer at det vil åpnes for en søknadsrunde neste år om hvordan disse frekvensene skal brukes. En lang rekke forslag er allerede varslet, blant annet fra Telenor.
WRC-07 var en av de vanskeligste radiokonferansene de siste tiårene, ifølge Fjerdingby.
– Det har vært en til dels bitter strid mellom kringkasting og mobiltelefoni, fordi ledige frekvenser er mangelvare. Alle ønsker seg mer, samtidig som man er enige om å unngå å lage krøll for eksisterende tjenester. Det ligger mye gammelt som anses å fortsatt være viktig. Ellers ville man helt sikkert identifisert flere frekvensbånd til mobilt bredbånd i 4G mobil.
Et eksempel er vedtaket om å reservere båndet 3400–3600 MHz til mobilt bredbånd.
– Europa sto samlet bak et krav om å utvide dette båndet til 3800 MHz, men møtte motstand fra satellittoperatørene: I store områder i verden brukes disse frekvensene til å ta ned satellitt-tv. Det skal svært lite til før mobil infrastruktur slår ut en satellittmottaker. Vedtaket her var et svært vanskelig kompromiss.
En grunn til at de som tror på prognosene er nervøse, er at det kan være mange år før det dukker opp en ny anledning til å fordele frekvenser.
Neste WRC er planlagt til 2011, og agendaen spikres i disse. Uten et punkt for omfordeling av frekvenser, vil emnet ikke kunne tas opp før påfølgende WRC i 2015. Og da er det for seint dersom prognosen om 1,8 GHz båndbredde for mobilt bredbånd skulle vise seg riktig.
