En vanlig scene ved hentetid i min sønns barnehage er denne: Mamma'n til Nils kommer ned trappen og møter mamma'n til Olivia.
- Hei!, sier mamma'n til Nils. - Jeg sendte deg URL'en til den skissen jeg laget.
- Flott, svarer mamma'n til Olivia. - Da skal jeg se på den med en gang jeg har lagt ungene.
Mamma'n til Trine var forresten også interessert i noen annonser. Hun driver med sånn lek-og-lær programvare, vet du. Og når det gjelder messen, så får vi møbler fra mamma'n til Truls. Det er jo henne som har den lekre butikken nede i X-veien ...
Og så videre, og så videre.
Nå er det kanskje ikke helt gjennomsnittlige mammaer i akkurat denne barnehagen - den er "veldig velrenommert" og ligger i Oslo 3, så en temmelig høy prosentandel av oss er selvstendig næringsdrivende, mediefolk og ledere. Derfor er det kanskje heller ikke så rart at det diskuteres mer markedsføring enn bleieskift mens vi kjemper med å få våre respektive poder opp i parkdressene om ettermiddagen.
Og nettverker gjør vi, naturligvis, som alle forretningsfolk som treffes. Jeg har blant annet rekruttert medarbeidere, forhandlet annonsering, skaffet oppdrag, gitt intervjuer og sikret samarbeidsavtaler over halvspiste matpakker og skitne slagstøvler i garderoben.
Dessuten tror jeg at denne trenden er ganske uunngåelig. For når stadig flere kvinner gjør business, blir businessen gjort der kvinner ferdes.
Blant annet i barnehagen.
Nå er det imidlertid ikke alle som bor i Oslo 3. Og det er her nettet kommer inn. For dette er jo det klassiske utgangspunktet for et "community": Felles utgangspunkt, sammenfallende behov og ønsket om nettverking. Et forbilledlig eksempel er Moms Network.
Her kan hjemmearbeidende mødre utveksle erfaringer, idéer og tips - både om forretningsdrift, barneoppdragelse,
karrière og matlaging. Personlig skulle jeg gjerne benyttet meg av et tilsvarende norsk nettverk - hvis det hadde eksistert.
Men det kommer nok. Det er noe med at behov skaper tilbud, og vi blir flere og flere kvinner på nett. Problemet er bare at altfor mange av de som lager nett for kvinner gjør det utfra et merkelig, ensidig kvinnesyn. Antakelig fordi så mange av dem er markedsførere, og dermed tenker målgrupper i en alt for snevert definert forstand.
For kvinnen som står i kø på RIMI og bruker en anselig andel av bruttonasjonalproduktet i varehandelen, er faktisk ikke bare kvinne. Hun er yrkesaktiv også. Dessuten er hun elskerinne, mamma, datter, nabo, beslutningstaker, sjåfør, kokk, husøkonom og hundre andre ting.
Og hun vil gjerne ha både i pose og sekk.
Akkurat som i barnehagen.
