Forbrukerombudet har et poeng

Det tar litt tid å gjøre seg opp en mening om et annonseformat i en nettavis man sjelden leser, men etter flere dagers selvpålagt lesing av Nettavisens forside har jeg i tillegg til å bekrefte at jeg ikke er i denne avisens målgruppe i det minste fått en mening om annonseformatet. Den er at Forbrukerombudet har et poeng.

Nå oppfører ikke alle datamaskiner seg likt, men jeg tror min maskin gjør som Nettavisen har villet det: Jeg får først se avisens forside et par sekunder, deretter trekkes et annonsevindu ned over teksten jeg akkurat hadde begynt å lese.

Forsinkelsen før annonsevinduet trekkes ned er også akkurat så lang at hånden som styrer musen rekker å slappe av før musklene ufrivillig strammer seg. Selv om annonsen blir lagt merke til så er det etter min vurdering veldig lite brukervennlig.

Gjennom mange års datamaskinbruk har jeg stadig reflektert over at særdeles lite brukervennlig design burde være straffbart. Jeg tror ikke jeg er alene om det, for det er utgitt flere bøker fulle av eksempler på dårlig design uten at det hindrer at designere og programmerere gjør de samme tabbene gang på gang.

Fra dette synspunktet vil jeg si at Forbrukerombudet har oppfyllt en gammel drøm - lite brukervennlig design bør være straffbart.

Problemet med annonsen er ikke at den er stor. Poenget er at den trekkes ned over tekst og bilder på et tidspunkt hvor mange har startet å lese. Det er ikke bare påtrengende, det er plagsomt. Hvordan markedsføringsfolk får seg til å tro at det er god reklame å plage sitt publikum, spør jeg om stadig vekk (faktisk hver eneste gang jeg blir oppringt av en telefonselger).

Hadde annonsen ligget der med én gang, for så å trekke seg tilbake, hadde jeg hatt en helt annen mening. Det er ikke størrelsen det kommer an på. Formatet på de bannerannonsene vi er så vant til at vi knapt legger merke til dem ble standardisert av Internet Advertising Bureau (IAB) og det som dengang het Coalition for Advertising Supported Information and Entertainment (CASIE) i 1996. Siden den tid har gjennomsnittsbrukeren fått større skjermer med høyere oppløsning og annonsenes relative størrelse har krympet. Det er ikke lenge siden IAB reviderte sin standard.


Slik jeg oppfatter Nina Hølkes leserinnlegg så er terskelen for hva som bør oppfattes som påtrengende reklame ganske høy i dagens samfunn. Det er jeg i og for seg enig i, men jeg merker meg er at Forbrukerombudet, Bjørn Erik Thon, i sitt svar framhever at annonsen trekkes ned over redaksjonelt stoff. Det er som om en nyhetsoppleser i radio skulle bli avbrutt av reklame midt i en setning. «Et rutefly fra SAS har i natt - men først noen ord fra vår sponsor...»

En annonse som avbryter lesingen av en overskrift på den måten kan nok kalles påtrengende. Jeg kan gjerne føye plagsomt og stressende til rekken av ukvemsord.

Graden av irritasjon avhenger kanskje av innholdet i overskriften som blir dekket over. Et spørsmål annonsører og markedsføringsfolk bør stille seg er om lite brukervennlig design har noen innflytelse på hva nå enn som ligger i begrepet «markedskreftene».

Etter min mening har altså Forbrukerombudet et poeng i sin argumentasjon, men jeg må understreke at min mening ikke bygger på noen tolkning av markedsføringsloven. Og, mine refleksjoner om at særs lite brukervennlig design burde vært straffbart er ironisk ment. I den virkelige verden har jeg lite til overs for et designpoliti.

Til toppen