Forbyr nettsteder som blinde ikke kan lese

Regjeringen krever «universell utforming»: Alle offentlige nettsteder må kunne leses av blinde.

Stadig flere offentlige og private tjenester automatiseres, og Internett har blitt et helt nødvendig verktøy i arbeidslivet og ved kjøp og salg av varer og tjenester. Men mens IKT gjør livet lettere for de fleste av oss, ekskluderer teknologien mange funksjonshemmede. Den gruppe som rammes sterkest er blinde og svaksynte.

Morten Tollefsen, som er kjent gjennom mange år for sitt engasjement for å gjøre IT-systemer tilgjengelige for synshemmede, forteller til digi.no at Norge ligger langt bak i utviklingen, og at mange offentlige nettsteder er helt umulig å «lese».

– Vi har nettopp hatt et prosjekt der vi har gått gjennom 162 offentlige nettsteder i ABM-sektoren (offentlige arkiver, bibliotek og museer). Kvaliteten var svært varierende fra ganske bra til noen som rett og slett var fullstendig uleselig, sier Tollefsen.

Nå skal et nytt lovforslag om «universell utforming» i IKT, sette krav til at offentlige nettsteder og programvare skal gjøre tilgjengelig for så mange som mulig.

Lovforslaget innebærer at blinde og svaksynte ikke lenger skal risikere å komme til et offentlig nettsted som ikke kan brukes.

På en pressekonferanse i går ettermiddag i lokalene til Tollefsens bedrift MediaLT, fortalte IT-statsråd Heidi Grande Røys at forslaget fra regjeringen er en oppfølging av et forslag fra et mindretall i Syse-utvalget om likeverd og tilgjengelighet. I høringsnotatet skisseres hvordan et slikt krav kan innarbeides i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Høringsfristen er satt til 1. oktober 2007.

– Vi ser for oss at alle offentlige nettsteder vil ha dette klart innen 2010, sier Tollefsen.

Han mener Norge har operert med tungrodde og dyre løsninger og sammenligner det med rullestolbrukere som ikke kommer inn på buss. I stedet for å lage plattformer på bussen for rullestolbrukere, blir de i stedet utstyrt med egen bil tilpasset rullestolen.

– Ofte er det svært enkle grep som skal til. Noen av nettstedene har for eksempel bare grafikk, men dette kan enkelt løses ved å legge til en alternativ tekst, forteller Tollefsen.

Sidene kan bli mye lettere å lese for blinde og svaksynte dersom det tilrettelegges hvilke deler av dokumentene som er av betydning for et talesynteseprogram. Dette gjøres ved hjelp av spesifikke HTML-tagger som de fleste sider aldri tar i bruk.

Også innen kontorprogramvare er tilpasning til funksjonshemmede en utfordring. Her har Microsoft Office har kommet lengst, selv om det helt klart skjer ting også i OpenOffice, mener Tollefsen.

Microsoft har en fordel ettersom det er tilrettelagt for god tilgjengelighet og stor utbredelse. Tollefsen kjenner ikke til noen talesynteseprogram for Linux på norsk.

digi.no omtalte i går formatkrigen i Massachusetts, der et viktig argument er at Open XML er mer fleksibel med tanke på brukere med synshemning eller annen form for handikap. ODF-tilhengerne arbeider med å forbedre mulighetene for bedre å tilrettelegge sitt format. Det ser ikke ut til at de er kommet i mål med dette ennå.

    Les også:

At Massachusetts er villig til å bruke Open XML, er oppsiktsvekkende. Delstaten var den som holdt ut lengst i kampen mot forliket i monopolsaken mot Microsoft. I september 2005 var den først ute med å forby bruken av lukkede formater – blant annet de binære formatene i Microsoft Office – i forvaltningen.

Til toppen