Det er et problem at det er et gap mellom lærerstudenters digitale ferdigheter og de kravene læreplanene stiller. Det er også et problem at IKT i lærerutdanningen ikke er satt på den nasjonale dagsorden. Det er en viktig årsak til at det er store forskjeller mellom lærerutdanninger.
Dette framholder Vibeke Bjarnø og Tonje Hilde Giæver på IKT-seksjonen ved avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo.
Bjarnø og Giæver har skrevet et innlegg basert på artikkelen «Lærerstudenter henger ikke med på IKT» digi.no publiserte på tirsdag.
Les også:
- [05.12.2008] - Vi må slutte å telle PC-er
- [27.10.2008] Vet ikke om lærere får penger til IKT
- [22.10.2008] - Sett av en milliard til IKT i skolene
- [16.10.2008] Farvel, «kunnskapsløft»
IKT i lærerutdanningen mangler helhet og systematikk. Men det er likevel noe som skjer i norsk lærerutdanning. digi.no gjengir leserinnlegget fra Bjarnø og Giæver:
Læreplanverket Kunnskapsløftet understreker integrering av IKT i alle fag og på alle trinn.
For å innfri forventningene i Kunnskapsløftet forutsettes digitalt kompetente lærere både i skolen og i lærerutdanningen.
Satsning på IKT har i lengre tid vært preget av ildsjeler og det er store forskjeller i lærernes digitale kompetanse. Den digitalt kompetente lærer har grunnleggende ferdigheter i IKT, kunnskap om hvordan IKT kan brukes for å støtte elevers læring og en kritisk og reflektert holdning til bruk av IKT. Lærerutdanningen har ansvar for å sikre at framtidige lærere mestrer dette. Studentene må oppleve gode rollemodeller både i lærerutdanning og i praksis.
Lærerstudentene. Studenter har også svært ulik digital kompetanse. Dette gir store utfordringer for IKT-undervisning og veiledning. Mange studenter hevder «at vi kan IKT», mens det er vår erfaring at mange overvurderer sin egen kompetanse. En annen utfordring er at studentene har en tendens til å velge bort undervisning og veiledning i IKT til tross for vektleggingen i Kunnskapsløftet og kravet om «å kunne bruke digitale verktøy» som den femte grunnleggende ferdighet.
Lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Ved lærerutdanningen, Høgskolen i Oslo, har vi gjort noen grep for å nærme oss målene i Kunnskapsløftet. Vi har heldigvis en ledelse og fagkolleger som ser viktigheten av å fokusere på IKT generelt og integrert i fag. IKT-seksjonen har siden innføring av ny Rammeplan for allmennlærerutdanning i 2003, hatt et systematisk samarbeid med lærerne i andre fag. Dette har resultert i at IKT er integrert i fagplaner, arbeidskrav og eksamener de to første årene.
Parallelt tilbyr vi studenter og kolleger undervisning og veiledning i IKT, både på grunnleggende og videregående nivå. Erfaringene er at det er enklere å ha et ferdighetsorientert fokus enn å ivareta IKT i praktisk undervisning. Vi har nylig skrevet en bok, «DidIKTikk – Digital kompetanse i praktisk undervisning»,som er skreddersydd for lærere og lærerstudenter som skal integrere IKT i læringsarbeid slik det forventes i Kunnskapsløftet.
Fagmiljøet ved lærerutdanningen gjennomfører også et forskningsprosjekt hvor hensikten er å undersøke i hvilken grad IKT-undervisningen er relevant for nyutdannede lærere i møte med profesjonen. Forskningsarbeidet gir oss verdifull informasjon om hvordan vi kan videreutvikle IKT i lærerutdanningen slik at vi kan minske gapet mellom lærerstudenters digitale ferdigheter og intensjonene i Kunnskapsløftet.
Vi er også med i Lærende nettverk som er et eksempel på et nasjonalt tiltak der hensikten er å få til systematisk deling og spredning av erfaringer med bruk av IKT i skolen. Nettverkene består av representanter fra både skoler, skoleeiere og lærerutdanning. Dette nasjonale tiltaket gir verdifull kontakt mellom skolen og lærerutdanningen.
Nasjonalt trykk og ny Stortingsmelding. I likhet med Søby savner vi et nasjonalt «trykk» på IKT i lærerutdanning. Vi savner også en oppfølger til «Program for digital kompetanse 2004-2008», og har store forventninger til den kommende Stortingsmeldingen.
Vi mener det er viktig at det satses på IKT i lærerutdanningen gjennom ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid, styrket dialog mellom skole og lærerutdanning og rekruttering av lærere til masterstudier i Læring og IKT. I tillegg bør fordypning i IKT bli obligatorisk i den nye lærerutdanningen. På denne måten tydeliggjøres satsing på IKT i skolen, flere får nødvendig kompetanse og blir rustet til å utnytte teknologiens muligheter i skole og lærerutdanning.
