Avtalen peker mot løsninger der begge teknologiene kan kombineres, med tanke på løsninger som skal trekke det beste ut av begge.
Det var en tid da ATM ble betraktet som en løsning for lokalnett med store krav til båndbredde. Dette markedssegmentet består, selv om Desaint også er opptatt av bruken av ATM i sammenkoplinger av nettverk. Poenget er at ATM i lokalnett utnytter spesifikke tjenester som ATM løser i dag, og som ikke kan gjennomføres med Fast- eller gigabit-Ethernet. Avveiningen er et spørsmål om funksjonalitet. Desaint avviser at det er grunnlag for noen markedskrig mellom teknologiene.
En første følge av avtalen med Intel, blir en ny Fore-svitsj i juni, kalt ES-2810, med 24 autosynkroniserende porter for 10/100 Mbps Ethernet, og oppkopling til ATM. Seinere kan vi vente et ATM-grensesnitt til Intels egne Ethernet-svitsjer.
- Som teknologi er det klart at ATM er mer komplisert, sier Desaint. - Men når du først har funnet ut hvordan du vil innrette teknologien, er ATM ellers bare "plug and play". Kostnadene til ATM-utstyr faller, og skaléringsegenskapene er svært gode. Dessuten er standardene godt etablert, inkludert tjenestekvalitet. Gigabit-Ethernet er ikke tilsvarende standardisert, og for å oppnå tjenestekvalitet, noe som er nødvendig hvis du skal blande multimedia med andre tjenester i nettverket, må du ty til proprietære løsninger.
Det vil ikke si at Fore utelukker gigabit-Ethernet. Men de vil tillempe det på et lavere nivå, når standardiseringen er kommet tilstrekkelig langt.
ATM har vært mye kritisert her i landet. Poenget er at grensesnittet mellom Ethernet og ATM stiller en del vanskelige tekniske problemer. Svitsjing i Ethernet er egentlig det samme som ruting, og dataene organiseres i pakker av variabel lengde, fra 64 til 1514 bytes. I ATM organiseres dataene i 53 bytes-lange celler, og svitsjingen krever at en bane er etablert fra avsender til mottaker, tvers gjennom hele nettverket, på samme måte som i telefoni. Desaint mener utfordringer som denne har tvunget fram så mye intelligent programvare, og nettfolkenes liv faktisk blir enklere med ATM.
- Våre viktigste ATM-markeder er i bank og finans, sykehus og forsvaret. Kontrakten ved det nye Rikshospitalet i Oslo er et eksempel på hvordan ATM brukes i nettverk som krever tjenestekvalitet. Både forsvarsindustrien og selve forsvaret er spesielt opptatt av sikkerheten som ATM tilbyr gjennom redundans i tjenester som virtuelle lokalnett.
Digitaliseringen av medieindustrien er et ferskere marked for ATM.
- I det franske tv-selskapet Antenne 2 er det et nettverk med 400 ATM-svitsjer, og 4000 brukere har 155 Mbps direkte til arbeidsstasjonen. Det gjør det mulig å foreta all redigering av lyd og bilde digitalt.
Avdøde president Francois Mitterands siste prestisjeprosjekt var det franske nasjonalbiblioteket i Paris - Bibliothèque national de France. Her har publikum tilgang til 40 arbeidsstasjoner som kommuniserer med et digitalisert bibliotek på 20 milliarder dokumenter, fra tekst og bilde til lyd og video.
- Du kan slå opp på Mozart, og laste ned bøker, lydopptak og film som du kan arbeide med lokalt. Det er alltid kø foran dette tilbudet.
Som en kuriositet kan det nevnes at Fore samarbeider med Sony og Microsoft om ATM-drevet distribuert multimedia-tilbud til passasjerene i Boeings nye 777-fly.
- Det er viktig å understreke at disse løsningene bygger på allment tilgjengelige standarder. Det vil blant annet si at det ikke er utestående problemer knyttet til interoperabilitet mellom utstyr fra forskjellige leverandører. Tilbys en ny egenskap, for eksempel MPOA (Multi Protocol Over ATM), er det ikke slik at denne egenskapen håndteres ulikt.
Fore Systems representeres i Norge av Tønsberg-firmaet UMI, med tilhørighet i Olsy-gruppen. Fores økonomi karakteriseres som sunn av forståsegpåere i Wall Street. 1361 ansatte besørger en omsetning på 458 millioner dollar. Vekstraten det siste året er 16 prosent. 40 prosent av omsetningen skjer utenfor USAs grenser. Fore har også etablert produksjonsanlegg i andre land.
