Over 50 prosent av søk mot bedrifter på nettsteder, blir direkte generert fra Google. Det betyr at minst 50 prosent av dem som aktivt søker hos bedrifter, aldri ser forsiden, men går direkte på bedriftens produkter og tjenester.
Folk går ikke inn på hjemmesiden til et forsikringsselskap, men tyr i stedet til en søketjeneste og søker på forsikring der. Et mer presist søkeord, for eksempel hytteforsikring, vil utløse lenker til sidene på forsikringsselskapenes nettsteder der denne typen forsikring tilbys. Man vil ikke få opp lenker til selskapenes forsider, med mindre disse har kjøpt sponsede lenker.
Denne kjensgjerningen har fått det uavhengige selskapet Netlife Research til å tenke på en annen måte når de skal utforme nettsteder og programvare på web for sine kunder.
– Det handler om å gjøre ting finnbare og balansere mellom brukermål og forretningsmål, forteller senior informasjonsarkitekt Are Gjertin Urkegjerde Halland i Netlife Research til digi.no.
Han mener at dersom en virksomhet har betydelig mindre enn 50 prosent treff fra Google eller andre eksterne søkemotorer, bør man vurdere om man har gjort godt nok arbeid med søkemotoroptimalisering.
Netlife Research har utviklet en såkalt kjernemodell som snur opp ned på den måten man normalt jobber med nettdesign, samtidig som man gjør det samme.
Halland mener vi må bevege oss bort fra forsidetankegangen, men tenke på hvor folk egentlig vil være, altså der kjernen er.
– Det er fortsatt slik at mange bruker 90 prosent på å tenke ut forside, men bare 10 prosent på innholdet, fastslår Halland.
Ved å begynne i den andre enden der brukeren ønsker å være, vil Halland heller hjelpe kunden med å designe veien inn ved å tenke søkeoptimalisering. Han mener langt flere kan lokkes inn til nettsiden gjennom for eksempel RSS-filer, nyhetsbrev, blogger eller bloggomtale av bedriftens produkter.
Skatteetaten kunne for eksempel legge inn hele sitt skjema på hjemmesiden, med forklaring til hvert enkelt punkt som skal fylles ut. Det er det brukeren trenger når hun kommer på denne siden, og ikke en haug med lenker til nyheter, mener Halland.
digi.no derimot, som nettopp har sin kjernevirksomhet bygget på nyheter, må ha en brukervennlig oppbygging av hvordan nyheter kan leses og søkes på.
Flickr er et annet godt eksempel. Bedriften tilbyr fototjeneste, og folk er på denne siden for å få tips på bilder. I dette tilfelle mener Halland man kan bruke distribusjon for å få inn folk på siden, for eksempel gjennom YouTube med en videosnutt på selve bruken.
Les også:
- [31.01.2007] Nettbutikker uten kontaktinformasjon
- [25.01.2007] Sporer øyebevegelser for å øke salget
- [24.01.2007] Søkeboksen er det absolutt aller viktigste
- [22.09.2006] Brukeropplevelsen avgjør hvor man kjøper
Halland nevner syv dødssynder som mange begår ved design av nettsider:
- Vi lager tomme strukturer, der alt har sin plass, men lar innholdet bli fylt inn etter hvert. Folk bryr seg ikke om navigasjoner, men om innholdet.
- Vi har fokus på forside og seksjonssider, men 50 prosent av brukerne kommer fra søketjenester. Vi kan ikke lenger stole på forsiden. Søkeoptimalisering blir stadig viktigere.
- Vi overser søkeoptimalisering, markedsføring og andre sider ved findability.
Går man for eksempel på cancer.gov, kommer over 100 kreftrelaterte saker opp fra alle offentlige søkemotorer. Folk søker på spesifikke kreftformer (prostatakreft, magekreft) og nettstedet burde derfor være strukturert og søkemotoroptimalisert utfra dette.
Søker man på feriepenger (som det er naturlig å søke på), ligger det på et ulogisk sted i personalhåndboken kapittel 4,2, under lønnsutbetalinger ved ferier.
- Vi makter ikke å prioritere informasjonen vår, og overlater de vanskelige valgene til brukerne. Eksempelvis Skatteetaten som ikke gir noen oversiktlig bilde over hva de forskjellige punktene faktisk skal inneholde.
Hallan mener at Skatteetaten kunne for eksempel legge inn hele sitt skjema på hjemmesiden og dermed prioritere noen kjernefunksjoner mye tydeligere som å bestille skattekort og levere selvangivelse i tillegg til å tydeliggjøre støttefunksjoner.
- Vi går glipp av store muligheter til å nå forretningsmål gjennom å tenke Calls til Action.
- Vi pøser ut nyheter i den tro at folk er interessert i det samme som vi er.
- Vi ender opp med gigantiske, uprioriterte løsninger, plaget av informasjons- og navigasjonskaos.
