- Fornebu må bli fristed for forskere!

- En periode på 1960-tallet fikk noen unge forskere på FFI frie hender til å gjøre hva de ville. Noen år seinere startet de Norsk Data. Fornebu må bli et liknende fristed for forskere, bare i langt større skala, sier Lars Monrad-Krohn.

Lars Monrad-Krohn var med da siffergruppa i Forsvarets forskningsinstitutt nærmest lekte seg fram til datamaskinen Lydia, og samlet både erfaring og kunnskap til å starte det som ble eventyret Norsk Data. Monrad-Krohn er i dag i gang med sitt fjerde gründerprosjekt, etter Norsk Data, Mycron og Tiki Data: NC-selskapet NCNor.

- FFI var et suksessmiljø, forteller Monrad-Krohn. - Det var svært stor frihet. Åtte til tolv forskere av høyt kaliber arbeidet i tre år med å lage Lydia. Prosjektet var ikke gjenstand for verken kalkyle eller budsjett. Det eneste som fantes, var ideer hos folk i innflytelsesrike posisjoner.

Femtenårs perspektiv

Monrad-Krohn mener det er på tide med et opprør mot dagens sentraliserende og styrende tendens.

- I tjue år har økonomi vært enerådende. Markedskrefter og investeringsgevinst er hevet så høyt at man ikke lenger tillater den frie leken med penger som i FFI ga tifold igjen. Det gikk nemlig femten år fra pengene ble brukt på det som i dag ville blitt sett på som en "hårreisende måte", til man for alvor kunne begynne å høste samfunnsmessige gevinster.

Vi må igjen tenke i femtenårs perspektiv, mener Monrad-Krohn. Vi må lære av tidligere suksess. Å diskutere og drømme på kortsiktig basis vil aldri gi resultater.

- Skal IT-Fornebu gi noe igjen, må det satses med utgangspunkt i et tilsvarende perspektiv. Faglig høyverdighet må settes over økonomisk profitabilitet. Det må satse på forskning. Finansieringen må komme fra kilder som er i stand til å tenke femten år framover. Det vil si statsbudsjettet, kanskje supplert av noen få store bedrifter. Investeringer med femtenårs siktemål krever noe annet enn et handelshøyskole-perspektiv med årlige kalkyler.

To kulturer

Monrad-Krohn understreker at satsningen må skje i et miljø som er skjermet økonomisk og samtidig har et industrielt siktepunkt. Han mener norske universiteter må eksponeres mer for næringslivet, slik at vi får en gjensidig befruktning mellom næringskulturen og den akademiske kulturen. Derfor foreslår han at det gis "professorpoeng" ikke bare for vitenskapelige publikasjoner, men også for relevant praksis i næringslivet.

- Det er en dyp kile i norsk effektivitet at den akademiske kulturen ikke tar til seg verdier fra næringslivet.

Men når det gjelder kulturen som skal herske på IT-Fornebu, er ikke Monrad-Krohn i tvil.

- Et vekstsenter på Fornebu må knyttes til akademiske verdier. Så kan elementer derfra gå over til næring når miljøet har et befestet teknologisk renommé. Næringskulturen sier at du skal tjene penger. Det fører ofte til at du holder ideene dine for deg selv, slik at andre ikke skal overta dem og tjene pengene du skulle hatt. Men i det akademiske miljøet er det et pluss dersom du har fruktbare tanker å dele med de andre. Det gir grobunn for nye ideer som igjen kan utkrystallisere nye næringsveier. Det finnes ikke noe alternativ til dette hvis Norge virkelig skal bli til noe innen informasjonsteknologi.

Monrad-Krohn minner om at det er akademiske miljøer som har gitt oss både Internett og World Wide Web.

Det er nå vi har pengene

Oljepengene betyr på en måte at Norge er rik nok til å la være å jobbe. Monrad-Krohn mener dette kan snus til vår framtids fordel.

- Det er nå vi er rike nok til å la et antall IT-forskere arbeide med det de synes er gøy. Vi vet av erfaring at når forskere trives, arbeider de hardt og får gode ideer. I et godt og stabilt miljø vil fri forskning gi resultater som vil kunne utnyttes industrielt. Det vil også heve den akademiske verdien å arbeide med gode saker, over næringsverdien å arbeide for gode penger. Lønnspresset fra næringslivet må møtes ved å styrke den akademiske kulturen og den frie forskningens status.

Monrad-Krohn har en viktig kjepphest: internasjonal markedsføring.

- Nordmenn er tradisjonelt flinke i oppstartfasen. Men vi har et dårlig miljø for internasjonal markedsføring. Vi er flinke til å selge olje. Men som oljeland forbindes vi med Kuwait og Venezuela som ikke akkurat fører tankene i retning av informasjonsteknologisk ekspertise. Inntil videre må norsk IT sørge for at markedsføring kan skje med utgangspunkt i en postboks i Silicon Valley.

Fyrtårn for markedsføring

Et vellykket forskningsmiljø i et IT-Fornebu kan snu om på det.

- Lykkes vi i å skape et godt miljø, vil vi høste internasjonal anerkjennelse. Ved å konsentrere kreftene, vil vi kunne bygge i høyden og skape et fyrtårn som synes på lange avstander. Nye bedrifter med røtter i dette miljøet vil kunne dra veksler på det anerkjente fyrtårnet i sin markedsføring, og kanskje slippe postboksen i California.

Heller strid enn idyll

Monrad-Krohn mener nordmenn viker for lett unna konflikter.

- Vi har en forestilling av at livet bør foregå i Hakkebakkeskogen. Idylltroen har skadet folkesjelen. Vi tar ikke sjansen på å forholde oss til virkeligheten. "Det norske hus" uttrykker denne idyllverdenen. Statsministeren formidler en ide om at vi lever i et samfunn som burde være konfliktfritt. Det hindrer oss fra å realisere konfliktene som preger enhver organisasjon, og fra å finne effektive løsninger på dem. Det mest produktive i en bedrift er at konfliktene utvikles gjennom konstruktive løsninger. Idyll svekker produksjonen.

Avslutter han for å gå videre med sitt fjerde gründerprosjekt - NC-en, et nytt stridens kapittel.

Til toppen