Artikkelforfattere for dette debattinnlegget er Gerd Mejlænder-Larsen (Devoteam), Tov Tovsen, Jan Elling Rindli og Erlend Vestre (Fornebu Consulting).

Fornyelse er ikke nok

For å få til innovasjon og verdiskapning må både forenkling og fleksibilitet samt politisk vilje endres, mener artikkelforfatterne.

DEBATT: I den senere tid har vi sett et stort engasjement rundt innovasjon i offentlig sektor og effektivisering av regelverket for anskaffelser. I et debattinnlegg på digi.no den 19. februar omtaler Per Hove endrede konkurranseforhold i IT-bransjen og hvordan private og offentlige virksomheter kan få økt tilgang på kompetanse og skape økt innovasjon.

Det offentlige kjøper inn for 400 milliarder kroner årlig. Det regjeringsoppnevnte Forenklingsutvalget1 ser bl.a. på forenklinger av det særnorske regelverket for offentlige anskaffelser. Rigide lover og regler for offentlig anskaffelse og gjeldende praksis er et hindrer for å lykkes med innovative anskaffelser og verdiskapning. En vesentlig forbedring av situasjonen krever flere virkemidler og sterkere lut.

Det er behov for tydelige politiske signaler om viktigheten av innovasjon som virkemiddel for utvikling og fornyelse av offentlig sektor sin evne til verdiskapning. Det vil kreve et politisk lederskap som utfordrer toppledere i forvaltningen mht. om markedets kompetanse utnyttes godt nok. Ofte vil idealer som likebehandling, etterprøvbarhet etc. hindre en god utnyttelse av kompetansen i markedet.

Artikkelforfattere for dette debattinnlegget er Gerd Mejlænder-Larsen (Devoteam), Tov Tovsen, Jan Elling Rindli og Erlend Vestre (Fornebu Consulting).
Artikkelforfattere for dette debattinnlegget er Gerd Mejlænder-Larsen (Devoteam), Tov Tovsen, Jan Elling Rindli og Erlend Vestre (Fornebu Consulting).

Tydelige signaler tilsier at regjeringen må stille tydelige krav til innovasjonsperspektiv i virksomhetsstrategier og anskaffelsesstrategier. Kravene må også være tydelig på at det er forbedring av virksomhetens verdiskapning som skal være drivende for anskaffelsen, og at øvrige krav til anskaffelsen må vurderes i forhold til det. Det gjør det enklere for virksomhetsledelsen å være tydeligere overfor virksomhetens anskaffelsesmiljø og -ressurser med hensyn til hvilke mål, krav og rammebetingelser som gjelder for anskaffelser. Anskaffelser for innovasjon og utvikling skal ikke være en isolert aktivitet, men skal være et virkemiddel for ledelsen til å løse utfordringer og realisere ønsket strategiske utvikling.

Et viktig punkt er at dagens veiledning til reglene for offentlige anskaffelser i vesentlig grad oppleves å begrense kundenes muligheter til å ha dialog med leverandører og markedet i forbindelse med anskaffelser. Vår erfaring er at det i svært mange tilfeller er helt nødvendig å kunne forhandle med aktuelle leverandører for å kunne finne frem til gode og innovative løsninger. Det er i samhandlingen mellom kunde og leverandør at de innovative effektene oppstår. Veiledningen bør derfor utformes slik at leverandørene i større grad kan bidra til verdiskapning og at virksomhetene selv får mulighet for å fokusere på sitt utviklings- og innovasjonsbehov.

Kompetanseheving og endret -sammensetning i anskaffelsesmiljøene er viktig2. Kompetansehevingen må inkludere en forståelse for hva som karakteriserer innovasjonsprosesser og innovative anskaffelser samt hvordan kompetanse i leverandørmarkedet kan utnyttes. Dette gjelder dialog mellom kunde og leverandører før konkurransen etableres, til gjennomføring av selve anskaffelsen og påfølgende implementeringen i organisasjonen. Kompetansehevingen må også inkludere virksomhetsledelsen og andre relevante rolleinnehavere. Virksomhetsledelsen må gjennom sine styringssignaler selv bidra til at det ikke oppstår profesjonskamp i anskaffelsesmiljøet, men at det sammensatte miljø bidrar til en balansert tilnærming til anskaffelser.

Enhver anskaffelse som skal bidra til en vesentlig endring eller til innovasjon, har et betydelig element av usikkerhet knyttet til seg. Det gir mulighet for et uønsket resultat, det vil si at det gjøres feil. Frykt for feil og risikoaversjon er en dårlig kombinasjon. Satt på spissen kan en si at den som aldri gjør feil, heller ikke forsøker å få til kraftige nok endringer. Men en virksomhet kan ha rimelig god kontroll, eller redusere potensielt negative effekter, ved å kombinere beste praksis innen prosjektstyring og risikostyring. Det krever tydelige strukturer, kompetanse og lederskap.

Forenkling er et av regjeringens viktigste satsningsområder. For å få til innovasjon og verdiskapning må både forenkling og fleksibilitet samt politisk vilje endres. De nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser3 gir bl.a. muligheter for bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet i markedet, og en ny prosedyre for «Innovasjonspartnerskap» er inkludert. Hvis ikke eksisterende anskaffelsespraksis utfordres, risikerer vi at byråkratiets lange arm fortsatt holder leverandørene på avstand. Resultatet blir liten grad av innovasjon og fortsatt store tap. Vi ser med spenning frem til resultatet av Forenklingsutvalgets arbeid som etter planen skal legges frem den 10. juni.

1Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.
2Offentlige anskaffelser og kompetanse omtales i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv den 27. januar 2014, innlegget er bl.a. skrevet av Roar Jakobsen som har doktorgrad i tjenestekjøp i offentlig sektor.
3Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.

Les også: – India truer ikke norsk IT

Til toppen