I august gikk det ut meldinger om at de endelige spesifikasjonene for den kommende MPEG-4-standarden blir spikret i månedsskiftet oktober/november. Dette er imidlertid en sannhet med modifikasjoner.
- I Stockholm ble det bestemt at MPEG nå innfører et versjonnummersystem. Det betyr at MPEG-4 Versjon 1 kommer som planlagt med det såkalte Committee Draft (CD) siste uken i oktober i år. Men MPEG-4 Versjon 2 ligger ett år etter i tid og vil ikke komme med sin CD før tidligst i november neste år. Versjon 2 er likevel ikke helt åpen for nye metoder som ikke er kjent i dag. For alt som skal implementeres i Versjon 2 skal det foreligge "hooks" i Versjon 1, men foreløpig ser vi at endel elementer ennå ikke er modne nok for en egen CD, sier Robert Danielsen ved Telenor FoU til digi.no.
Telenor FoU blir en stadig viktigere aktør i arbeidet med MPEG-4-standarden. Telenors forskere gjør ikke produktutvikling for MPEG-4, men kjører simuleringsprogramvare på lab-nivå og er med i et EU-prosjekt for bilde- og lydkodingsteknikken. Telenor FoUs referanseprogramvare fra EU-prosjektet kommer til å bli en offisiell del av MPEG-4-standarden.
MPEG-4 er en standard for koding av multimediasignaler som omfatter både naturlig og syntetisk bilde, naturlig og syntetisk lyd, multipleksing og system. I tillegg kommer DMIF (DSM-CC Multimedia Integration Framework) som er kontrollsignaler for multimediaprotokoll - for å nevne noe.
- Til forskjell fra MPEG-1 og MPEG-2 har MPEG-4 både på lyd- og videosiden en vesentlig bedre skalérbarhet. I MPEG-4 er all lyd- og bildeinformasjon objektbasert, der videoobjekter sendes i hver sin bitstrøm og for audio justeres bitraten automatisk, sier Danielsen til digi.no.
MPEG-4 tar også i bruk et fleksibelt system med såkalte scenebeskrivelser (BIFS-syntaks: BInary Format for Scenes), som fastlegger hvilke bitstrømmer som skal dekodes med hvilken dekoder, og hvordan bildet/lyden skal mikses inn i scenen for brukeren. Forskjellige typer dekodere/nettverk skal kanskje se forskjellige scener. Scenebeskrivelsen minner mer om et språk for koding av tredimensjonale objekter, filmer og lyd - ikke helt ulikt VRML (virtual reality modelling language).
Telenor FoU har deltatt aktivt i MPEG (opprinnelig Moving Pictures Experts Group) siden starten av arbeidet med MPEG-2, men nå rettes innsatsen i økende grad mot MPEG-4.
- Hovedsaklig har vi bidratt til videokodingsarbeidet i MPEG-2 og MPEG-4. For kodingsmetoden for MPEG-4 video ble det avholdt en
konkurranse hvor mange metoder ble foreslått. Telenor FoU produserte referansematerialet basert på H.263 videokodingsstandarden fra ITU. Vi benyttet da vår programvare som er blitt meget utbredt som referanseprogramvare for H.263-implementeringer. I denne konkurransen i 1995 viste det seg at ingen andre metoder slo ut vårt referanse, slik at den ble grunnlaget for MPEG-4 Video. Vårt arbeid med video gjøres i prosjektet KAMU (Koding og arkitektur for multimediakommunikasjon) som ligger under området Satellitt og Radio, opplyser Danielsen til digi.no.
Telenor FoU deltar nå også aktivt i Systemgruppen for MPEG-4. De norske forskerne har laget en "Compositor", som er hoveddelen av en MPEG-4 Player. Det har vært noen alternativer i Systemgruppen, men på siste møte i Stockholm ble det bestemt at man skal arbeide videre basert på Compositoren fra Telenor FoU. Arbeidet med systemet gjøres hovedsaklig i Telenor FoUs VR-gruppe som ledes av Karl Anders Øygard.
I tillegg har Telenor FoU også deltatt i MPEG-4 Audio, der selskapets hovedekspert på lydkoding, Jan Knudsen, har en sentral rolle.
I arbeidet med MPEG-4-standarden har man nå gått bort fra å snakke om MSDL, som er en forkortelse for MPEG-4 Syntactic Description Language, men man har beholdt det man kaller "profiler" - noe man har hatt lenge i MPEG.
- Profilene definerer et sett av parametre for standarden tilpasset ett anvendelsesområde. MPEG-4 standarden blir så bred - fra lavratekommunikasjon til høykvalitets TV - at det er nødvendig å definere profiler for at utstyrsprodusenter skal kunne implementere et begrenset sett av alle mulige opsjoner i standarden, sier Danielsen.
Men hva skjer når i forhold til kommersialisering av MPEG-4? Når kan vi for eksempel kjøpe den første mobile videotelefonen hos Lefdal?
- Det kommer helt an på industrien. Vi har nå en portabel terminal i det nevnte EU-prosjektet, som heter MoMuSys (Mobile Multimedia Systems) og som har eksistert et par år. Dette prosjektet skal avsluttes neste høst, og jeg tipper det vil komme løsninger som kaller seg MPEG-4 i løpet av neste år [for Versjon 1], kanskje i første omgang for Internett-anvendelser med objektbasert videostreaming fra servere - tiden får vise, sier Danielsen.
MoMuSys utvikler programvare for flere deler av MPEG-4, deriblant videoprogramvare (koder og dekoder) og systemprogramvare (MSDL-klasser og viewer).
Med MPEG-4-standarden åpnes en helt ny verden for utviklere spesielt innen mobilkommunikasjonsområdet. Nye produkter som vil dukke opp i kjølvannet av MPEG-4-standarden vil typisk være mobilt kommunikasjonsutstyr med interaktive multimediaegenskaper, bærbare videotelefoner, audiovisuelt kommunikasjonsutstyr, nye produkter for å sende elektronisk post med multimedia, mer avanserte elektroniske aviser - for ikke å snakke om nye, avanserte produkter for spillmarkedet.
Og noen konkrete produkter er allerede demonstrert. På Tomorrow 21-utstillingen i Tokyo i mars i år viste Toshiba løsninger som virkelig kan sies å integrere mobil data og mobil telefoni. Løsningene er tilpasset det nye PIAFS-systemet (PHS Internet Access Forum Standard) som fra 1. april i år ble tilbudt fra samtlige tre operatører på det japanske PHS-nettet (Personal Handyphone System). PIAFS gir brukerne et 32 kbps datasamband.
Apparatene til Toshiba er trådløse personlige kommunikatorer med integrert mobiltelefon. På datasiden tilbys kalender, adresselister, e-post og tilgang til online-tjenester. Det understrekes at online-tjenestene må tilpasses PIAFS spesielt. Videotelefoni med PIAFS ble også demonstrert, der videobildene ble komprimert med Toshiba MPEG-4-teknologi, der en megabit kan komprimeres ned til en kilobit. Teoretisk skulle derfor PIAFS-systemets 32 kbps datakanal kunne tilby like gode bilder om en fullverdig 32 Mbps signal, hevder Toshiba. Denne mobile videotelefonen vil imidlertid ikke kunne komme på markedet før i 1999.
