Første Telenor-satellitt klar for lift-off

Natt til mandag vil den første norske satellitten, Thor II, bli skutt ut fra Cape Canaveral og satt i geostasjonær bane rundt Jorden. Telenor investerer en milliard kroner i satellitten for å beholde og bygge ut sin posisjon som en ledende leverandør av satellittjenester i Europa og verden.

Et stykke norsk romfartshistorie skrives når den første norske satellitten skytes opp fra Cape Canaveral natt til mandag norsk tid. Satellitten er den første som er produsert fra bunnen av etter norske kravspesifikasjoner. Men Thor II representerer også et viktig skritt for Telenor som har bestilt satellitten, i arbeidet med å bli en av de ledende på distribusjon av TV-signaler via satellitt.

Thor II koster i overkant av en milliard kroner og overtas ikke av Telenor før den er skutt opp og testet i posisjonen en grad vest, som er den norske delen av den geostasjonære banen. Satellitten vil da befinne seg 36.000 kilometer utenfor ekvator. Fordelen med denne posisjonen er at satellitten alltid befinner seg over samme sted på Jorden. Den følger mer andre ord med når Jorden dreier.

Det er amerikanske Hughes Space and Communications som bygger selve satellitten, mens det er McDonnell Douglas som sørger for selve oppskytningen av satellitten. Thor II er en videutvikling av en kjent modell, med 15 kraftige kanaler for analoge TV-signaler, eventuelt 75 digitale TV-kanaler. Fra før eier og leier Telenor kapasitet som tilsvarer 23 analoge TV-kanaler i sin satellittposisjon. Satellitten Thor I ble kjøpt av Rupert Murdoch i 1992, etter at satellitten var skutt opp, og ble flyttet til en grad vest i 1 og døpt om fra Marco Polo II.

Satellitten Thor er allerede omdøpt fra det opprinnelige navn Thor IIa, til Thor II. Navnet er inspirert av Thor Heyerdahl. Satellitten skal styres fra Norge, nærmere bestemt fra et kontrollsenter på Nittedal Jordstasjon, og overtar når Hughes er ferdig med sine tester av satellitten. I tillegg til Nittedal, skal satellitten styres fra kontrollsenter i England, Oslo og Åland.

Byggingen av Thor II ble påbegynt i november 1995, og satellitten var klar for oppskytning i januar. Opprinnelig skulle satellitten skytes opp i februar, men en ulykke med en bærerakett av tilsvarende type som skal bringe Thor II i geostasjonær bane, gjorde at alle oppskytninger med denne bæreraketten ble utsatt til begynnelsen av mai.

Thor II vil sende på 11,20-11,45 GHz downlink og 12,75 - 13,00 GHz uplink, har en forventet levetid på 11 år og skal ha Norden og Baltikum som primært dekningsområde.

For Telenor betyr Thor II en betydelig utvidelse av sendekapasiteten via satellitt. markedet er i sterk vekst, og i utviklingen av digital-TV distribusjon. Selskapet satser alt på å kunne tilby digital TV-distribusjon fra høsten av - men alt avhenger av om Thor II kommer i bane til rett tid.

Navn transpondere (analoge kanaler) levetid
Tele-X 1 utgått, men operativ
Thor I 5 Minst til 2002
TVSAT 3 Minst til 1998
Intelsat 707 14 Intelsat bytter til ny satellitt
Thor II 15 ca. 2009
38
Merkeår i norsk satellitt-historie:

1984: En kanal via Eutelsat åpnes for kringkastning av NRK til Svalbard og Nordsjøen

1986: Tre kanaler via Intelsat for SVT1 og SVT2

1989: Eutelsat byttes ut med Tele-X

1992: Thor I kjøpes med sine 5 kanaler

1994: Intelsat 702 med 6 kanaler

1995: TVSAT med 5 kanaler. Senere er to mistet

1996: Intelsat 707 overtar for 702 med sine 14 kanaler

1997: Thor II med 15 kanaler

Det er først de siste årene Telenor for alvor har sett på satellittdistribusjon som et satsingsområde. Men Norge var tidlig ute med å benytte seg av satellitteknologi i sitt nasjonale telenett. Det daværende Televerket sørget i 1976 for at Svalbard og oljeplatformene i Nordsjøen ble knyttet til telenettet på land gjennom Norsat A. Bare det å oppnå forbindelse mellom Eik Satellitt-stasjon og en eksperimentell stasjon på Svalbard var en bragd i 1976. Alle, inkludert verdens største satellitt-organisasjon, Intelsat, mente at dette var så og si umulig.

Den første kommersielle satellittforbindelsen var i drift i 1981, da også Eik Satellitt-stasjon ble den første full-automatiserte jordstasjonen i Inmarsatsystemet. Dette gjorde det blant annet mulig for sjøfolk i utenriksfart å ringe hjem via Inmarsat.

I dag er telefoni og distribusjon av TV-signaler de vanligste og mest forbrukerrettede måtene å nyttiggjøre seg satellittjenester på.

Natt til mandag vil oppmerksomheten rettes mot plattform 17A på den militære delen av Cape Canaveral. Oppskytningen har to oppskytningsperioder å forholde seg til den første mulige oppskytningsdagen. Første oppskytningsperiode varer i 44 minutter, fra 18:39 til 19:23 lokal tid (00:39 -01:23 norsk tid). Den andre varer i 51 minutter, fra 20:54 til 21:45 lokal tid (02:54-03:45 norsk tid).

digi vil naturligvis være på plass for å rapportere fra begivenheten.

QuickTime film

(240/180 pt)

Oppskytning av bærerakett Delta II, simulering av satellitt i bane (2,13 Mb/32 sek.)
QuickTime film

(240/180 pt)

Oppskytning av bærerakett Delta II (500 kb/8 sek.)
MPEG film

(352/288 pt)

Oppskytning av bærerakett Delta II, simulering av satellitt i bane (4,84 Mb/32 sek.)
MPEG film

(352/288 pt)

Oppskytning av bærerakett Delta II (1,21 Mb/8 sek.)
Til toppen