BEDRIFTSTEKNOLOGI

Fortapt i prosessorjungelen?

Hva er forskjellen på Intel Pentium og Pentium Pro? Eller AMD 6x86 og 6x86MX? digi.no har satt sammen en oversikt.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
25. nov. 1997 - 17:26

I tillegg til Intel, er det i dag en rekke selskaper som lager prosessorer til bruk i PC-er. De mest kjente er Advanced Micro Devices (AMD) og Cyrix, men også selskaper som Digital og IDGs Centaur har konkurrerende produkter. De fleste prosessorene kan godt deles inn i tre generasjoner. Noen unntak er det derimot. Disse blir beskrevet senere.

De prosessorgenerasjonene man vanligvis vil støte på i dag, bygger på Intels Pentium, Pentium MMX og Pentium II prosessorer.

Intel Pentium, AMD K5 og Cyrix 6x86 er prosessorene i den laveste generasjonen som selges i dag, men salget er blitt svært lavt og Intel og AMD stoppet i sommer-produksjonen av sine prosessorer i denne klassen allerede i sommer. Likevel er det en del forhandlere og PC-produsenter som ikke har blitt kvitt lageret sitt.

Pentium finnes i flere utgaver til og med 200 MHz. Hastighetsbetegnelsen på K5 og 6x86 prosessorene tilsvarer ikke klokkehastigheten slik den gjør for Pentium. Tallene viser derimot et måltall som tilsvarer ytelsen til Pentium-prosessor med nettopp den klokkehastigheten som tallet betegner.

Både AMDs og Cyrix' prosessorer benytter lavere klokkehastighet enn de tilsvarende Pentium-prosessorene, men tar det igjen ved hjelp av mer avanserte teknikker internt i prosessoren. Den raskeste K5-prosessoren tilsvarer en Pentium 166 MHz. Den raskeste 6x86-prosessoren tilsvarer en Pentium 200 MHz. Ingen av disse prosessorene har MMX-instruksjonssettet. Alle kan brukes på hovedkort med Socket 7 grensesnittet.

MMX

Den neste klassen av Intel x86-prosessorer, kommer Pentium MMX. Denne er ikke spesielt ulik den klassiske Pentium-prosessoren, men har MMX-støtte og dobbelt så stor L1-cache. Pentium MMX prosessorene finnes med klokkehastigheter opp til 233 MHz for både stasjonære og mobile PC-er.

AMDs konkurrerende produkt heter K6 og Cyrix har sin 6x86MX i denne klassen. AMD-prosessoren finnes som Pentium MMX i versjoner opp til og med 233 MHz. 6x86MX bruker fortsatt måltall på samme måte som 6x86. Også her finnes det en 233-utgave, selv om klokkehastigheten egentlig ikke er høyere enn 188 MHz. 266 og 300 MHz-utgaver kommer våren 1998.

IDGs datterselskap, Centaur Technology, ønsker å være med i denne kampen og har derfor lansert prosessoren C6. Denne leveres med 180 eller 200 MHz klokkehastighet. 225 og 240 MHz-versjoner skal være rett rundt hjørnet.

Også disse prosessorene er beregnet for Socket 7 grensesnittet, men siden de bruker flere forskjellige spenninger, er det bare de nyere hovedkortene som støtter dem.

Pentium Pro og II

Intel har to prosessorfamilier til som ingen av de andre produsentene har noen direkte motstykke til ennå. Dette er Pentium Pro og Pentium II.

Pentium Pro er prosessoren som i første rekke brukes i servere og har derfor en del spesielle egenskaper rettet mot disse. Dette gjelder spesielt den innebygde L2-cachen på 256, 512 eller 1.024 KB som opererer i samme hastighet som resten av prosessoren. L1 cachene er mer begrenset, 16 KB tilsammen. Pentium Pro finnes med klokkehastigheter opptil 200 MHz. Den bruker et grensesnitt som kalles Socket 8 og passer derfor ikke på de samme hovedkortene som prosessorene beskrevet tidligere. Prosessoren har ikke MMX-støtte.

Pentium II er Intels nyeste x86-prosessor. Denne finnes hittil i klokkehastigheter opptil 300 MHz og har også sitt eget grensesnitt mot hovedkortet, Slot 1. Prosessoren har til sammen 32 KB L1 cache og 512 KB L2 cache som sitter på prosessormodulen. Denne cachen opererer med halvparten av klokkehastigheten til prosessoren. Det ventes utgaver opptil 450 MHz i løpet av 1998. Det er også planlagt et nytt grensesnitt mot hovedkortet, Slot 2, for de kraftigste maskinene. Prosessorene her vil kunne få opptil 2 MB L2 cache. Pentium II prosessorene har MMX-støtte.

MediaGX

Cyrix har en prosessorfamilie til. Denne heter MediaGX og bygger også på x86-arkitekturen. Til forskjell fra de andre prosessorene nevnt her, er mesteparten av det omkringliggende systemet innebygd i brikken. Det vil si at skjermkontroll, minnekontroll og PCI-kontroll er integrert sammen med CPU-en i én pakke. Prosessoren finnes i utgaver med klokkehastighet opptil 180 MHz og ytelsen tilsvarer Pentium-systemer med samme klokkehastighet. Likevel har ikke prosessoren noen støtte for L2-cache og L1-cachen er ikke større enn 16 KB. Prosessorene brukes blant annet av Compaq i noen av selskapets Presario-modeller.

Alpha

Det siste alternativet bygger ikke på x86-arkitekturen. Digitals Alpha-prosessorer er blant de raskeste RISC-prosessorene på markedet , og de eneste som Microsoft Windows NT støtter. Dagens Alpha-prosessor, 21164, finnes med klokkehastigheter mellom 300 og 600 MHz. Dette høres voldsomt ut, men mengden arbeid som gjøres stiger ikke lineært med den økte klokkehastigheten. 21164 har 16 KB L1 cache og en 96 KB L2 cache i brikken. Systembussen er på 128 bit, noe som gir mye høyere båndbredde enn 64-bit bussen i x86-systemene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

Det gjenstår fortsatt to problemer med Alpha/NT-systemene. Det ene er prisen. Et Alpha-basert system koster fortsatt betydelig mer enn typiske PC-er. Digital utvikler nå en ny prosessor, 21164PC, som skal være betydelig rimeligere og leverer nesten like bra ytelse.

Det andre problemet er tilgangen til programvare. For å kunne kjøre programmer på en Alpha-prosessor, må programmet normalt være laget for denne prosessoren. Utvalget av slik programvare er derimot begrenset. En løsning er et programvareprodukt utviklet av Digital. Det heter FX!32 og gjør det mulig å kjøre omtrent alle slags x86-baserte Windows-applikasjoner på Alpha-systemet. Ytelsen går likevel en del ned. Ifølge Digital vil ytelsen være mellom 50 og 70 prosent i forhold til programvare laget for Alpha.

Hvilken prosessor man bør velge, er fortsatt et åpent spørsmål. Skal man velge, må man spørre seg hvor mye ytelse man tror man trenger og hvor mye penger man har å rutte med. Ytterligere informasjon om prosessorene finnes på produsentenes nettsteder. Men også de fleste forhandlerne av PC-er vil kunne være behjelpelige med dette.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra