IT-bransjen har lenge skreket etter å få lønne ansatte i form av aksjer i stedet for høy lønn, noe som er vanlig for oppstartselskaper i utlandet. Ferske gründerbedrifter har ofte lite penger, men kan friste med muligheten for rask kursvekst. Foreløpig ser det ikke ut som bransjens bønner blir hørt.
- De nye forskriftene er for kompliserte og innebærer ikke noen reell endring, mener kilder digi.no har snakket med.
Etter at Jagland-regjeringen påla opsjoner hard straffeskatt på grunn av det man oppfattet som misbruk blant næringslivstopper (den såkalte Schnitler-effekten), åpnet Bondevik-regjeringen igjen døren på gløtt for ordningen i sitt budsjettforslag for 1999 som ble lagt frem 25. september.
Striden står om man i dag må betale skatt på forhånd, noe mange ikke har råd til, og som i mange tilfeller kan føre til skatt på en fremtidig inntekt man kanskje aldri får. IT-bransjen mener at man burde kunne betale skatte når man selger aksjene man har fått, ikke ved tildelingstidspunktet. Særlig reglene for beregning av forhåndsskatten er komplisert.
Finanskomitéen i Stortinget foreslår at ansatte kan tjene inntil 600.000 kroner over tre år, men da med en forhåndsbeskatning. Forskriftene er ikke ferdige til tross for at de gjelder fra 1. januar i år.
- Det er ikke uvanlig at forskriftene ikke er ferdig selv om loven har tredd i kraft, sier Torbjørn Gjølstad, ekspedisjonssjef i Skatte - og avgiftsavdelingen i Finansdepartementet til digi.no. Forskriftene er trolig klare i løpet av mai, men hovedinnholdet er kjent, mener han.
Men advokat Torleif Dahl i det store advokatselskapet Wickborg & Rein mener at de nye opsjonsreglene ikke betyr noen særlig endring
- Det er åpenbart at målsettingen er å begrense bruk av opsjoner i størst mulig grad, sier Dahl, som mener reglene er altfor kompliserte.
- De økonomiske konsekvensene er uoversiktlige og vanskelige å sette seg inn i. Dessuten kan det få skattemessige konsekvenser både for bedriften og mottaker når man skal flytte gamle opsjoner over på ny ordning. Alternativer til opsjoner er at man kjøper seg inn i bedriften på vanlig vis, men det krever naturligvis kapital, noe de fleste yngre mennesker mangler, sier Dahl.
- Det nye lovverket har ikke førte ikke til noen særlig endringer hos oss, sier Erling Maartmann-Moe, gründer og direktør for forretningsutvikling i det store Internett-byrået New Media Science til digi.no. - Reglene er et skritt i riktig retning, men de fremdeles altfor uklare og kompliserte. Vi vil gjerne bruke opsjoner til å lønne våre ansatte, men er nervøse for å bruke reglene feil og utløse store fremtidige skatteutgifter, forteller han.
