Vi må vurdere om det skal pålegges restriksjoner til aktører med sterk markedsmakt, sier seksjonssjef Aslag Hagestad Nag i PT.

Forventer beinhard kamp mellom mobil og TV

Kringkastings-frekvensene fra det analoge tv-nettet er indrefileten, mener seksjonssjef Aslaug Nag i PT.

I går ble det satt en sluttstrek for det analoge tv-nettet i Østfold, Akershus og Oslo. Tidligere er Rogaland blitt digitalt, og resten av Norge står for tur for slukking av det analoge tv-nettet.

Det er ventet etterspørsel etter disse verdifulle frekvensressursene, som seksjonssjef Aslaug Hagestad Nag i Post- og teletilsynet (PT) kaller indrefileten.

Dette er frekvenser i det øverste sjiktet fra 790 til 862 MHz, som på fagspråket defineres som digital dividende.

Alternativ utnyttelse kan være digital tv, mobil-tv, trådløs bredbånd, trådløse mikrofoner og høreapparater.

På gårsdagens møte arrangert av Abelia, var det helt klart at det forventes en beinhard kamp mellom mobil og kringskasting.

En arbeidsgruppe med representanter fra Samferdselsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Post- og teletilsynet og Medietilsynet har utarbeidet en rapport som gir anbefalinger om utnyttelse av de frekvensressurser som allerede i dag er ledige, og de som blir ledige når de analoge fjernsynssendingene blir avviklet.

Arbeidsgruppen har foreslått at det vil bli gjennomført en åpen auksjon med teknologi- og tjenestenøytral utlysning av frekvensområdet 790-862 MHz.

Dermed vil kampen om frekvensene som blir ledige når de analoge fjensynssynssendinger slokkes langt på vei avgjøres av de som kan punge ut.

- Har ikke Telenor som både er pengesterk og med klare interesser i telefoni, kringkasting, mobiltelefoni og Internett et uforholdsmessig fortrinn?

- Jo, og dette må vi ta høyde for. Aktører med sterk markedsmakt må justeres slik at konkurransevilkårene blir rettferdige. Vi må vurdere om det skal pålegges restriksjoner om de kan delta, eventuelt hvor mye av frekvensene de kan by på. Det gjelder også NetCom og NTV, sier Aslaug Hagestad Nag.

Rapporten om forslaget til bruk av frekvensene ble levert 1. april, og har en høringsfrist til 31. juli 2008.

IKT-Norge har allerede raslet med sablene og krever at de ledige tv-frekvensene må over til mobile tjenester.

IKT-Norge frykter at en helt åpen auksjon av frekvensene vil være å det samme som å la NTV og RiksTV få de ledige frekvensene.

Vi må vurdere om det skal pålegges restriksjoner til aktører med sterk markedsmakt, sier seksjonssjef Aslag Hagestad Nag i PT.
Vi må vurdere om det skal pålegges restriksjoner til aktører med sterk markedsmakt, sier seksjonssjef Aslag Hagestad Nag i PT.

– I en helt åpen auksjon er det budene som teller og så langt er det desidert mest penger i tv, som har formidable reklameinntekter. Se bare hva man har vært villig til å legge på bordet for å sikre seg fotballrettigheter. I en helt åpen auksjon vil tv stikke av med frekvensene for å gi et mindretall av Norges befolkning noen flere tv-kanaler, sier Per Morten Hoff i IKT-Norge.

Tv har allerede fått 320 av de ledige 390 MHz i Norge, slik at bare 72 MHz står igjen til nye mobile tjenester. En rekke mobile tjenester kan være aktuelle for den norske digitale dividenden, som mobil-tv, 3G mobil og 4G mobil.

Det vil være uholdbart at NTV og RiksTV nå driver lobbyvirksomhet for å binde de siste 72 MHz til bakkenettet, mener Hoff.

I Sverige er det bestemt at frekvensområdet 790-862 MHz gjøres tilgjengelig på teknologi- og tjenestenøytrale vilkår, dog tilrettelagt slik at vanlig høyeffekst kringkasting i praksis vil være utelukket.

    Les også:

Til toppen