Fra anarki til demokrati

Fredag var dagen da nettet tok rotta på resten av medieverden. For Bill-hatere over hele kloden må det ha fortonet seg som himmelrike. For Bill 1 og Bill 2 må simultansendingene på TV og web ha fortonet seg som det reneste marerittet, skriver medieredaktør Herman Berg i dagens kommentar.

Spesialetterforsker Kenneth Starr hadde stjerner i sikte da han tok i mot et sultent pressekorps fredag. Representantenes Hus stemte 363-63 for å publisere sammendraget av den mange tusen siders rapporten på tre offentlige nettsteder før helgen.

Dermed ble plutselig spesialetterforskeren forvandlet til den reneste globale porno-Starr med mange saftige detaljer av sexlivet til verdens mektigste mann på samvittigheten. Er det rart han gliste fra øre til øre?

I motsatt ende satt Bill Clinton og skammet seg over å ha vært så løsmunnet. Han slengte ut sine syndforlatelser til Gud og hvermann og ønsket seg langt bort fra det ovale rommet.

Men han var ikke den eneste Bill som hadde en tung dag.

Den andre Bill som vi elsker å hate, Giga-Gates, kan heller ikke ha gledet seg over tingenes tilfeldige tilstand. Full av forventninger må han ha fulgt sendingen på CNN som direktesendte i mange timer før og etter publiseringen av rapporten.

Nå skulle endelig nettet få sitt gjennombrudd som massemedium. Og Gates´ programvare ville stå i sentrum, uten at han hadde betalt så mye som en cent for den globale profileringen.

Han hadde forhåpentligvis pusseskinnet til brillene i nærheten da han oppdaget hva som var i ferd med å skje; vel hadde den kvinnelige CNN-reporteren en Microsoft Office-pakke på PCen sin, men det var en Netscape-leser som ble brukt.

Etter å ha pusset både briller og nese både lenge og vel, kan vi jo bare håpe for hans del at han holdt seg unna andre verdensomspennende nyhetskanaler. Britenes stolthet BBC (BBC World) hadde gjort akkurat det samme valg av Microsoft-konkurrerende nettleser i sin TV-redaksjon.

Kanskje var det bare jeg som la merke til det. Og kanskje har det ingen effekt på salget av Netscape-produkter.

Men faktum er at noen av de mest kjente TV-reporterne i USA, England og andre steder på kloden fungerte som de reneste agenter for den nyeste av mediekanalene. Alle TV-seerne fikk sterke oppmodninger om å finne seg en nett-tilgang for å laste ned det 445-siders dokumentet.

Med ett var ikke subsidiærtjenestene på web kun avleggere i nyhetsvirksomheten til TV-kanalene. Nettstedene ble eksklusive distributører av nyheter der mottagerne kunne få originalkilden samtidig som kommentarer og annet utfyllende stoff ble sendt på direkte-TV.

Det sier seg selv at ingen annen tradisjonell nyhetskanal, enten det dreier seg om avis, TV eller radio, kunne publisere et så stort dokument og distribuere det over hele jordkloden samtidig.

Rapporten var tilgjengelig for publikum på samme tid som for CNNs egne reportere. Nettet tålte presset (det var på håret! - 750.000 kopier ble lastet ned på America Online de første 24 timene) og forsvarte sin plass som et verdensomspennende massemedium.

Et massemedium som gir de unike tilleggsmulighetene for folk å gi umiddelbar respons og nyhetsmediene mulighet for å systematisere denne responsen.

Tospann-virksomheten mellom et analogt medium og et digitalt vil vi se mer av i årene som kommer. Spesielt gjelder det under store begivenheter, eksempelvis idrettsmesterskap og politiske hendelser (der SOL og NRK allerede har hatt noen vellykkede forsøk).

Viktigst er det at nettets status ble hevet noen hakk fra myten om det totale anarki til sentral bidragsyter i et virkelig demokrati for en stakket stund. En rapport som kan føre til avgangen til USAs president, må sies å være av vesentlig politisk betydning.

Her hjemme kan hendelsen (i mye mindre skala) sammenlignes med da Lund-rapporten om politisk overvåkning som ble lagt ut for halvannet år siden.

Det var imidlertid én stor forskjell på Lund og Starr; i det norske tilfellet dreide det seg om objektive forfattere som seriøst hadde tatt for seg temaet om rikets sikkerhet. I det amerikanske tilfellet dreier det seg om en politiske forfatter som maks hadde kunnet gi ut sitt stoff som kiosklitteratur.

Det er her malurten i begeret ligger. En av hovedmotivasjonene for at folk strømmet til weben var de seksuelt eksplisitte detaljene som ble gjengitt. Hele verdens befolkning fikk en kikk inn i en presidents synderegister og mesket seg med sigarer og andre ovale gjenstander.

Dette underbygget igjen nettets myte som primær distribusjonskanal for seksuelt innhold.

Dårlig forfatterskap er det imidlertid vanskelig å gardere seg mot, spesielt når det kommer fra ikke-litterære kilder.

Ingenting kan ødelegge det faktum at politikere signaliserte at de betrakter nettet som et seriøst verktøy i den demokratiske prosessen; de ga millioner av velgere anledning til å gjøre seg opp sin egen mening på samme tid om et viktig politisk dokument.

Til toppen