Fra hundre til null på én måned

Dotcom-døden rammer på mange måter. Her er en historie om en mann som startet for seg selv, gjorde det fantastisk bra, for så å kræsje totalt da resten av bransjen gjorde det.

At IT-bransjen har gått på en smell det siste året, har vel knapt gått noen hus forbi. Mange er vel til og med begynt å bli temmelig lei av å høre om dotcom-død, oppsigelser og konkurser.

Men her er likevel en liten historie om akkurat det - sett fra et annet og litt mer hjemlig perspektiv. Dette skjedde en helt vanlig familie. Mannen - en programmerer med lang fartstid - hadde hatt fast jobb lenge. Da markedet var på topp, og han hadde rukket å få to barn og en studerende kone i løpet av to år, hadde han lyst til å jobbe mindre og tjene mer.

Det var faktisk mulig. En liten risiko tar man jo alltid når man sier opp en trygg jobb, men etterspørselen etter spesialiserte IT-konsulenter var eventyrlig.

Han startet som selvstendig. Oppdragene sto i kø og pengene strømmet inn på kontoen. Familien kjøpte et stort hus i Bærum, og selv med god tid til å ta seg av barna, hadde mannen enormt høye inntekter basert på de oppdragene han valgte å ta. Rundt 100.000 kroner hver måned. Eller 1,2 millioner kroner i året.

Ved juletider var det imidlertid slutt. De fleste bedrifter la (og det gjelder fortsatt) sine IT-prosjekter på is. Nå har det stagnert fullstendig. Med hundrevis av møter og forespørsler er svaret like nedslående hver gang. Bedriftene har ikke engang nok arbeidsoppaver til å sysselsette sine egne ansatte.

Men regningene stopper ikke av den grunn - de fortsetter å dumpe ned i postkassen. Og sparepengene er slutt. I tillegg spås det en mørk vinter for bransjen.

Mannen og hans familie ser ingen annen utvei enn å selge huset. Og det må gjøres fort. De må ta de jobbene de kan få, og se langt etter en lønningspose som kan måle seg med fjorårets.

For en småbarnsfamilie på fire, med én spinkel inntekt, er 15.000 kroner i boutgifter altfor mye på en måned.

Det er likevel ikke helt på sin plass å klage. De har det godt. De har et hus å selge, og de kommer til å klare seg helt fint.

En slags konklusjon er at konsekvensene av en nedgang er mange - og dette er ikke den eneste familien som har gått på en økonomisk smell på grunn av IT-nedgangen. Men det er vanskelig å forutse dette når man er midt oppi det selv.

Man håper alltid at i morgen - da kommer det sikkert et oppdrag. Det må jo ordne seg snart... Og så tenker man slik helt til kontoen er skrapt og man ikke har noe annet valg enn å selge det man måtte ha av "luksus" og forte seg å søke på alle mulige jobber - ikke bare de mest attraktive.

Til toppen