FRA-loven innklaget til Europadomstolen

Den svenske signalspaningsloven kan nå bli en sak for Den europeiske domstolen for menneskerettigheter.

Mange, både i Sverige og i andre land, har reagert negativt på den nye overvåkningsloven i Sverige som innebærer at dagens spaning over eteren skal lovreguleres og at spaningen i framtiden også skal omfatte trådbunden kommunikasjon. Spaningen gjøres av Försvarets radioanstalt (FRA), en sivil etterretningstjeneste underlagt det svenske forsvarsdepartementet.

    Les også:

FRA-loven, som den gjerne kalles, ble godkjent av den svenske riksdagen den 18. juni i år og trer i kraft den 1. januar 2009. Fra og med den 1. oktober 2009 skal FRA gis tilgang til teleoperatørenes trafikk til og fra utlandet. Loven gir ikke FRA adgang til å overvåke innenrikstrafikken. FRA har publisert en del svar på påstander på denne siden.

Den kommende virksomheten vil også påvirke nettbrukere i Norge, siden mye av utenlandstrafikken fra Norge går gjennom Sverige. Det er likevel først og fremst russisk trafikk FRA skal overvåke.

Likevel kunne den svenske stiftelsen Centrum för rättvisa denne uken kunngjøre at den har innklaget FRA-loven til Den europeiske domstolen for menneskerettigheter i Strasbourg. Domstolen bes vurdere om FRA-loven etterholder kravene i Europakonvensjonen når det gjelder beskyttelse av den personlige integriteten og retten til den enkelte som har blitt overvåket til å få sine saker rettslig vurdert.

- Sverige bør ikke balansere på grensen av det som kan tenkes å stride mot grunnleggende menneskerettigheter. Det finnes en stor allmenninteresse i å få utredet om FRA-loven etterlever Europakonvensjonens krav eller ikke, sier sjefjurist ved Centrum för rättvisa, Clarence Crafoord, i en kommentar.

Ifølge stiftelsen gir Europakonvensjonen et sterk rettssikkerhet og har vært svensk lov siden 1995. Den slår fast at hver og en har rett til beskyttelse av sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Innskrenkninger i denne rettigheten kan ifølge Centrum för rättvisa bare skje i et demokratisk samfunn dersom det blant annet er nødvendig for den nasjonale sikkerheten.

I klagen trekker stiftelsen blant annet fram at FRA-loven om hva som skal til for å bli overvåket eller hvem som kan bli utsatt for slik overvåking, om hvordan informasjonen vil se ut, innhentes, brukes og slettes, om hvordan personer som mener at de har blitt overvåket kan få informasjon om dette, samt tilfeldighetene knyttet til om trafikk mellom personer i Sverige passerer landegrensene eller ikke.

Mer om klagen finnes på denne siden.

    Les også:

Til toppen