Vi har gått gjennom IS sine rekrutteringskanaler og kartlagt prosessen i grafikken nedenfor. (Bilde: Gonzales Photo/Mathias Eis Schul/Scanpix)

ANONYMOUS VS IS

Fra rekruttering til angrep: Slik fører Anonymous krig mot IS

Se grafikk.

«How to DDoS?», «Come on guys, at least use a VPN», «Where do i post targets?»

Flere hundre brukere befinner seg i et chatterom på IRC, og de blir stadig flere. Alle er del av Anonymous sitt voksende nettverk i kampen mot IS.

Nylig annonserte de at de hadde tatt ned 5.500 IS-relaterte kontoer på Twitter. Noen dager senere ble det kjent at de har lagt inn viagra-reklame på flere angivelige IS-nettsteder.

Vi sier angivelige. Hackergruppen har nemlig måttet tåle kritikk for å ikke alltid klare å skille IS-nettsteder og IS-kontoer i sosiale medier fra andre, uskyldige, parter.

«Selv om en nettside eller post er skrevet på arabisk eller kommer fra en muslim, betyr ikke dette at de er mål i kampen mot IS» skriver TorReaper på Twitter.

Guide-styrt anarki

Når man ser på organiseringen av aktivistene, er det kanskje ikke så rart at dette skjer.

Det hele fungerer uten en synlig ledelse, men snarere som et slags guide-styrt anarki hvor aktivister får verktøyene til å gjøre stort sett det de vil.

Vi har gått gjennom Anonymous sin rekrutteringsprosess for Operasjon Paris, og sett hvordan angripene utføres og organiseres.

Trykk på elementene i grafikken under for å følge krigen fra rekruttering av medlemmer til konkrete angrep.

Slik førerAnonymouskrig mot IS

Trykk her

Grafikken er utviklet av Martin Pedersen.

– Politiaksjoner kan lide

En stor del av operasjonen består av lovlige aktiviteter, som rapportering av angivelige IS-sider til myndigheter og administratorer på sosiale medier.

Samtidig deles det ut en rekke guider som forklarer hvordan man kan begå handlinger som i dag er forbudt gjennom norsk lov.

Kripos vil ikke kommentere om de har fått tips fra personer som identifiserer seg som Anonymous-aktivister, men påpeker overfor Digi at angrep på eget initiativ potensielt kan skade etterforskningen.

– Det er alltid en viss fare for at potensielle politiaksjoner eller andre myndighetsoperasjoner kan lide av at private på eget initiativ forsøker å håndheve eller gå i inngripen mot kriminelle aktører, sier Thomas Størk, leder av seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte i Kripos.

 

Til toppen