Framtiden tilhører opphavsmennene

Aviser og blader som satser stort på å tjene penger på annonser på Internett, har bommet. Framtidens kommersielle mulighet ligger i hendene på den enkelte journalist/forfatter og kunnskapsleverandør. Det spår hovedfagstudentene Anders Mediaas Wagle og Magnus Ødegaard, vitenskapelige assistenter ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. De legger siste hånd på et bokmanus med tittelen «Opphavsrett i en digital verden», som skal utgis på Cappelen Akademiske Forlag i desember i år.

I nærmeste framtid vil Internett til enhver tid ha en stor andel nye brukere. Så lenge dette er tilfelle, vil kjennemerker som godt innarbeidede titler ha betydning for hvordan brukerne orienterer seg på nettet. Men etter hvert som andelen etablerte brukere øker, vil denne betydningen bli mindre, samtidig vil den enkelte forfatter få større innflytelse på brukernes prioriteringer og valg, spår de to.

- De færreste opphavsmenn vil vel i lengden være interessert i å publisere gratis på nett. Hvor mener dere muligheten til å tjene penger ligger?

- Markedet vil være der når såkalte intelligente agenter er gode nok til at enkeltbrukeren kan finstille innhenting av informasjon i tråd med sine personlige interesser. Du vil bli presentert for en oppdatert «smørbrødliste» med artikkel-titler og sammendrag. For å kunne gå videre og laste ned artikkelen eller lese den på skjerm, må du gi aksept for at din brukerkonto belastes. Direkte betalingssystemer vil håndtere overføringen av penger, sier Wagle.

Teknologien er på plass

- Dette er framtidsmusikk?

- Nei. De teknologiske løsningene er klare. Nå gjenstår å komme fram til sikre systemer for kryptering. Når dette er løst, vil handel med innhold på nettet være trygg nok til å hindre uatorisert utnyttelse.

- Representerer «intelligente agenter» et opphavsrettslig problem?

- Nei. En «agent» publiserer ikke artikkelen. Den er ikke annet enn et verktøy for brukeren til å samle referanser til innhold. Brukeren må selv klikke seg til den aktuelle artikkelen, og det blir opp til den som publiserer å legge inn ønskede adgangsbegrensninger, sier Ødegaard.

Nye forutsetninger

De to understreker at Internett ikke skiller seg fra andre medier med hensyn til opphavsrettslig beskyttelse av åndsverk. Men forutsetningen for å kunne håndheve reglene er anderledes enn for tradisjonelle medier. Det spesielle for Internett er at et verk, når det publiseres, blir tilgjengelig samtidig i land over store deler av kloden. I desember vil derfor WIPO (The world intellectual property organization) drøfte et forslag til definisjon av utgiversted for elektronisk publiserte verk. I følge forslaget skal det landet hvor verket opprinnelig er lagret fysisk , regnes som utgiversted og dermed være bestemmende for den lovmessige beskyttelse verket får.

- Det interessante spørsmålet blir hvordan opphavsmenn og utgivere skal bli i stand til å håndheve sine rettigheter. Vil det i det hele tatt bli mulig?

- Tilstanden i dag er mer eller mindre kaotisk. Det er ingen tvil om at det skjer massekopiering både i form av replikering og masseeksemplarframstilling som det kan virke umulig å gjøre noe med. Men mangelen på kontrollmuligheter gjelder jo så fort en opphavsmann velger å publisere et verk, enten det er i tradisjonelle medier eller på Internett. I begge tilfelle må vi skille mellom kopiering til privat bruk og kopiering med sikte på publisering. Det er den siste formen det er både interessant og mulig å regulere, sier Wagle og Ødegaard.

Vil revolusjonere nettet

Foreløpig har nettet manglet systemer for rettighetsklarering. Men det arbeides hardt i mange land for å utvikle slike systemer, og de vil snart være på plass. De to forfatterne ser en klar sammenheng mellom mangelen på klareringssystemer og det faktum at de mest interessante åndsverk hittil har glimret med sitt fravær. De mener at sammenfallet mellom presentasjon av systemer for klarering av rettigheter, intelligente agenter med høy funksjonalitet og sikre betalingssystemer for overføring av betaling fra bruker til rettighetshaver, vil revolusjonere Internett i forhold til innhold og nytteverdi.

- Mange ser regulering av opphavsretten som en plagsom hindring mot innsyn i informasjon på nettet. I virkeligheten er regulering av rettigheter en intelligent løsning som setter bestemte grenser for kommersiell utnyttelse av åndsverk. Det er opplagt urimelig om andre skulle ha ukontrollert mulighet til å tjene penger på det du har skapt, uansett om det skjer i elektroniske eller tradisjonelle medier, sier Wagle og Ødegaard.

Til toppen