I forkant av et møte med USAs utenriksminister John Kerry om Syria, innkalte Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius (bildet) den amerikanske ambassadøren i Paris på teppet: En serie artikler i Le Monde har gjort det umulig fra den franske regjeringen å vende ryggen til bevisene for massiv amerikansk digital etterretning mot landet. (Bilde: Xinhua/Photoshot/All Over Press)

Frankrike i harnisk mot USA

Tappet over 70 millioner franske samtaler på 30 dager.

Den franske avisen Le Monde publiserer i dag nye dokumenter om virksomheten på fransk jord av den amerikanske etterretningstjenesten NSA, lekket av varsleren Edward Snowden.

Publiseringen kom samtidig med at USAs utenriksminister John Kerry var ventet i Paris for å diskutere krisen i Syria.

Dokumentene er så graverende at utenriksminister Laurent Fabius straks innkalte den amerikanske ambassadøren på teppet.

Innenriksminister Manuel Valls, som er hardt presset av den såkalte Leonarda-saken (en tenåring fra Rom-folket som ble hentet av politiet under en skoleutflukt for å sendes med familien sin til Kosovo, under påskudd av ulovlig opphold i Frankrike), har gått ekstra hardt ut i kringkasteren Europe 1 med påstander om at avsløringene i Le Monde er «sjokkerende», at amerikanske myndigheter «må forklare seg presist i timene som kommer», og at det er «helt utillatelig» at en venn og alliert spionerer på Frankrike.

Le Monde forklarer i én artikkel hvordan de har satt ti journalister på å jobbe med materiale de har fått fra Snowden og trekke ut alt som har med Frankrike å gjøre: Combattre Big Brother («Å kjempe mot Big Brother»).

I en annen artikkel gjøres det rede for resultatene av denne gjennomgangen: Comment la NSA espionne la France («Hvordan NSA spionerer på Frankrike»).

Avisa undrer seg hvorfor den franske regjeringen har vært så taus hittil, sammenliknet med de skarpe reaksjonene fra Brasil og Tyskland.

– Frankrike har vært utsatt for amerikansk elektronisk spionasje i like stor grad [som disse], og har dessuten ugjendrivelige bevis på at landet krenkes på daglig basis, heter det i første avsnitt.

NSAs overvåkning av Frankrike er massiv. I perioden 10. desember 2012 til 8. januar 2013 ble metadata til 70,3 millioner franske telefonsamtaler registrert.

Noen franske telefonnummer utløser automatisk opptak hos NSA av samtaler og tekstmeldinger, i tillegg til løpende arkivering av metadata. I tidsrommet 10. desember 2012 til 8. januar 2013 gjorde NSA opptak av 7,8 millioner franske samtaler og tekstmeldinger.

Dokumentene tyder på at overvåkning og opptak ikke bare gjelder terrormistenkte. Blant de franske individene som NSA interesserer seg for er forretningsfolk, politikere og høyere embetsmenn.

Le Monde sier de forgjeves har henvendt seg til amerikanske myndigheter for å få en forklaring. Amerikanerne viser til at dokumentene er graderte. Det eneste Le Monde har fått er en henvisning til erklæringen gitt 8. juni, der den amerikanske etterretningsledelsen forsikrer at de ikke har juridisk dekning for å overvåke annet enn der det er mistanke om terror, kyberspionasje eller spredning av atomvåpen.

I en tredje artikkel går Le Monde nærmere inn på NSAs overvåkning og avlytting av to franske bedrifter, henholdsvis nettselskapet Wanadoo (i dag en del av teleoperatøren Orange) og teleutstyrsleverandøren Alcatel-Lucent: Espionnage de la NSA : les Etats-Unis très intéressés par Wanadoo et Alcatel-Lucent («NSA-spionasje: USA svært opptatt av Wanadoo og Alcatel-Lucent»).

Kartleggingen til Le Monde viser at NSA, i tidsrommet 1. januar til 31. januar i år, var svært opptatt av all slags trafikk rundt nettadressene wanadoo.fr og alcatel-lucent.com.

Som selskap gikk Wanadoo inn i Orange i 2006. Men en tredel av kundene til Orange, det vil si 4,5 millioner franske borgere, har fortsatt e-postadresse som ender i wanadoo.fr. Snowden-dokumentene tyder på at et stort antall av disse har fått sin korrespondanse arkivert not NSA.

Alcatel-Lucent ble skapt i 2006 da franske Alcatel kjøpte amerikanske Lucent. Selskapet har levert nøkkelutstyr til det globale internettet, alt fra sentrale rutere til strategisk viktige undersjøiske kabler.

I midten av januar luftet den franske ministeren for fornying og IT, Fleur Pellerin, muligheten for en statlig investering i Alcatel-Lucents datterselskap ASN (Alcatel-Lucent Submarine Networks), med henvisning til selskapets «strategiske betydning» i forhold til «kyberspionasje» og «vår territorielle sikkerhet». Et poeng med investeringen skulle være å sikre ASNs «nasjonale forankring». Dette ble tolket som en klossete innrømmelse av at de undersjøiske kablene og punktene der de ble knyttet til stamnettet var gjenstand for både overvåkning og spionasje fra andre makter.

I likhet med Alcatel-Lucent, har Pellerin nektet å kommentere saken i lys av Le Mondes påvisning av NSAs overvåkning av alcatel-lucent.com.

Til toppen