Klokken 15.10 fredag 6. juli døde hele mobilnettet til Frankrikes største operatør Orange, datter til France Télécom. 26 millioner abonnenter var uten forbindelse, og kunne verken ringe, sende tekstmeldinger eller bruke mobilt bredbånd. Det samme skjedde anslagsvis 4 millioner abonnenter hos virtuelle operatører som i stor grad bruker nettet til Orange, som Freemobile, Virgin Mobile, Carrefour Mobile, M6mobile og NRJ.
Siden samband over mobilnettet til Orange spiller en viktig rolle for alarmsystemer, vannforsyning, brannvarsling, billettkontroll med mer, fryktet man også mulig kaos på flere områder.
Nettene til de to andre franske mobiloperatørene med egne fysiske nett, Bouygues og SFR, fungerte problemfritt.
Det vakte oppsikt at det tok flere timer før Orange erkjente at de hadde problemer. Først klokken 18.37 bekreftet en talsperson for selskapet at «en alvorlig hendelse» har «skapt store vanskeligheter» for kundene.
Twitter flommet selvfølgelig over av klager. Etter hvert måtte også regjeringen si noe. IKT-minister Fleur Pellerin kunngjorde at hun ville besøke krisesenteret til Orange klokka 22.30. Kanskje det virket: Fra klokken 23.00 begynte nettverket så smått å ta seg opp igjen. Også statsråd for produksjonsgjenreisning («ministre de Redressement productif») Arnaud Montebourg oppholdt seg i krisesenteret i rundt tjue minutter.
200 teknikere og ingeniører arbeidet på spreng for å gjenopprette tjenestene. Tale og tekstmeldinger begynte å strømme tilnærmet normalt fra halvettiden natt til lørdag. Fra klokken 03.20 var også mobilt bredbånd på plass, ifølge Orange.
Noen forklaring på hva som skjedde, foreligger ikke. Orange sier det skjedde en «programvarefeil på nøkkelutstyr», og lover full granskning for å finne ut av det hele.
Orange lover også å kompensere alle brukerne.
Sist millioner av franske mobilabonnenter mistet forbindelsen, fikk de et døgn med gratis tjenester. Det skjedde med Bouygues 17. november 2004, som da hadde 7 millioner abonnenter. Avisa Economie Matin foreslår at Orange tilbyr noe tilsvarende.
Nedetiden til Orange stiller også Frankrikes teletilsyn Arcep i forlegenhet. Mot slutten av 2011 erklærte Arcep at Orange har landets beste mobilnett.
Orange har altså likevel ikke mestret den høye veksttakten i franskmennenes bruk av mobile tjenester, som Arcep nylig målte til henholdsvis 5,2 prosent for tale, 30,6 prosent for tekstmeldinger og 73,4 prosent for data, alt på årsbasis.
I disse dager avvikles Minitel, en tjeneste som ga Frankrike moderne nettjenester allerede fra 1983, ti år før Internett begynte å gripe om seg. Minitel gikk over gode gamle kobbertråder og var pålitelig som et sveitsisk urverk, om enn noe treg. Fra Twitter-stormen vokser det kanskje en nostalgibølge?
