Fredskorpset neste for slitne netthelter?

Statsbudsjettet er fremlagt. Slitne netthelter søker nye eventyr. I Silicon Valley vokser Fredskorpset sterkt på vrakgods fra dotcom. I Norge satser mange som fremdeles har jobb å styrke sin stilling ved å holde sitt nettverk og sin forstand ájour.

Statsbudsjettet er fremlagt, og gir liten trøst til vrakgods etter dotcom-bølgen. Finansminister Foss varsler enda tøffere tider, og Aetats bidrag til reduksjon i arbeidsløsheten i året som kommer blir etter alt å dømme stillingshjemlene de får til nye folk som kan fortelle deg at "dessverre, ingen jobb i dag heller".

Det er tøffe tider. Ingen steder å gjemme seg, ingen steder å gå, som Baktus sa til Karius.

Når rammebetingelsene endrer seg så radikalt som de har gjort det siste år og halvannet, benytter noen anledningen til å ta et oppgjør med seg selv og sitt liv. I september rapporterte San Jose Mercury News at San Franciscos Fredskorps nå har en rekordtilstrømning av arbeidsløse dotcom-veteraner som søker nye eventyr - og kanskje litt fred i sjelen. Tracey Lake forteller til avisen at "jeg har et sterkt behov for å forenkle livet mitt. Da vi trakk ut pluggen for selskapet, var det veldig tøft. [...] Jeg er lei av at alt er på det inflaterte nivået som det er".

Lake er nå i Honduras på et toårig oppdrag for Fredskorpset.

Hun har nok mange sjelefrender også i Norge. Mennesker jeg snakker med gir ofte uttrykk for et ønske om på et eller annet tidspunkt i livet å hoppe av tredemøllen de er inne i, og gjøre noe som har virkelig verdi, for eksempel for en ideell organisasjon. Å bli kastet ut i arbeidsløshet, kanskje med en hyggelig liten kompensasjon til trøst på baklomma, kan være det lille dyttet som skal til for å realisere drømmen. Tar jeg ikke helt feil, opplever sikkert Røde Kors, Frelsesarméen, Amnesty International, Fredskorpset og andre ideelle organisasjoner her til lands noe av det samme trykket som rapporteres fra Silicon Valley.

Andre går ikke fullt så drastisk til verks, men søker mot formelle og uformelle nettverk. Innflyttingsfesten Katalysator Media (som utgir blant andre digi.no) holdt nylig var et vitnesbyrd om behovet for dét. Nina Furu beskriver med stor innlevelse sin opplevelse av festen, og mange med henne fikk drømmeaktige (les: alkoholtåkete) melankolske flashbacks til riktig gode gamle dager (>18 måneder siden) da First Tuesday først og fremst var gratis børst og bransjefestene forøvrig florerte.

I dag er First Tuesday Oslo en av få overlevende fra det internasjonale nettverket hvor penger og idéer skulle finne hverandre. Da pengene tok slutt, var det bare idéene igjen, og Oslo-avdelingen av First Tuesday har greid overgangen på en imponerende måte. De siste årene har First Tuesday handlet mye om om næringspolitikk og rammebetingelser, og medlemmene finner gjennom dette et felles fundament i sin frustrasjon overfor myndighetenes manglende forståelse for viktigheten av en norsk kunnskapsindustri.

Høstens første First Tuesday blir ikke noe unntak - statsbudsjettet og innovasjonskultur er stikkord når Stein Erik "Rimi"-Hagen tar fatt i Næringsdepartementets statssekretær Oluf Ulseth på Rockefeller tirsdag 8. oktober.

First Tuesdays eldre "kollega", Dataforeningen, opplever også en kraftig tilstrømning til sine øvrige arrangementer, vet jeg - som styremedlem i foreningen. Arrangementer som Yggdrasil, Edok og Rosing opplever sterk tilstrømning, noe som igjen er en indikasjon på bransjefolks voksende behov for å forankre og befeste en usikker posisjon i et usikkert arbeidsmarked i et faglig nettverk.

Så nettverk er bra. Selv nettverk trenger nettverk. De to ovennevnte organisasjonene har nå funnet sammen i et samarbeid som kanskje, kanskje ikke vil fortsette. Det starter med morgendagens First Tuesday-samling, fortsetter med Rosing i november, og - hvem vet? kanskje det neste blir å starte et fredskorps av overflødige norske internettnettarbeidere? Kanskje Ansgar Gabrielsen kan oversende den neste henvendelsen om pengestøtte til bistandsministeren, så følger vi etter Tracey Lake?

Honduras, here we come.



Pål Leveraas er partner i Pressekanalen og styremedlem i Dataforeningen. Han er prosjektleder for Rosing 2002 på Dataforeningens vegne. Han bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no. Disse står for hans egen regning.
Til toppen