Fredsprisvinner øker presset på Telenor

Fredsprisvinner Muhammad Yunus brukte Nobelforedraget til å øke presset på Telenor.

Lørdag ville Muhammad Yunus bare skryte av Telenor, som har havnet i eierstrid med Nobel-vinneren om mobilselskapet Grameenphone i hjemlandet Bangladesh.

Søndag overrasket Yunus med å bruke takketalen for fredsprisen til å erklære at målet er å overta kontrollen Grameenphone. I dag kontrollerer Telenor 62 prosent, og Grameen Telecom 38 prosent.

- Vår visjon er at vi til slutt skal omdanne dette selskapet til et sosialt forretningsforetak ved at de fattige kvinnene i Grameen Bank skal bli majoritetseiere, sa Yunus i Nobelforedraget.

Med hele den norske eliten innen politikk og næringsliv som tilhørere, tok prisvinneren ett oppgjør med profittmaksimerende næringsliv.

Stående applaus

Han redegjorde for sin idé om en alternativ «sosial forretningsvirksomhet», hvor det ikke utbetales utbytte, men hvor formålet er å «utgjøre en forskjell i verden».

- Selv profittmaksimerende selskaper kan utformes som sosiale forretningsforetak ved at man gir fullt eierskap eller majoritetseierskap til de fattige, sa Yunus, som siden fikk stående applaus av blant andre kongeparet, regjeringsmedlemmer, Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og 1.000 andre gjester i Oslo Rådhus.

Etter Nobelforedraget nektet Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas å kommentere striden med fredsprisvinner Yunus.

- Det er ikke min rolle å kommentere foredraget til en fredsprisvinner. Men jeg er selvsagt glad for at han fremhever suksessen til Grameenphone, hvor Telenor har bidratt mye, sier Baksaas til NTB.

Telenor-ledelsen har bestemt seg for å unngå en offentlig krangel med fredsprisvinneren om eierstriden, selv om prisvinneren brukte nobelforedraget til å hevde sitt syn.

Baksaas møtte Yunus i Oslo lørdag morgen, men partene er fortsatt ikke enige. Søndag ville ikke Baksaas kommentere utfallet av møtene i Norge.

- Det er dialog, var alt Baksaas ville si.

Staten eier 54 prosent av Telenor. Men statsminister Jens Stoltenberg vil ikke gripe inn i konflikten.

- Telenor og Grameen Bank har ulike syn på fordelingen av aksjene i selskapet. Dette er et forhold mellom de to selskapene, som vi får håpe og tro at de finner ut av på en god måte. Jeg er glad for at det er dialog, sier Stoltenberg til NTB.

Yunus brukte en stor del av foredraget til å analysere ulike måter å drive forretningsvirksomhet på.

Opp mot profittmaksimering satte Yunus håpet om at de gode gjerninger skal redde verden. Han mente dagens kapitalistiske verden ikke gir ungdommen utfordringer som skaper begeistring.

- Sosialismen ga dem en drøm å kjempe for, sa Yunus.

Historiker og mangeårig leder av Nobelkomiteen, Francis Sejersted, fikk assosiasjoner til Norge på 1950-tallet da han hørte på foredraget.

- Ideene han skisserte er ikke nye, men minner om tanker fra sosialdemokratiene i etterkrigstiden. Ideen om sosiale forretningsvirksomheter kan ligne på kooperasjonene fra 1950-tallet, og de var jo rimelig vellykkede i norsk sammenheng, sier Sejersted til NTB.

Til toppen