Freescale først ute med MRAM-brikke

MRAM kombinerer det beste fra SRAM og flashminne, og Freescale vant utviklingsracet.

Fram til våren 2004 hadde Motorola en egen avdeling, Semiconductor Products Sector, for utvikling, produksjon og markedsføring av halvlederkomponenter. Da ble avdelingen skilt ut som eget selskap: Freescale Semiconductor.

Blant prosjektene som Freescale videreførte, var Motorolas forsøk på å utvikle brikker for magnetoresistiv direktelager, kjent som MRAM eller magnetisk RAM. MRAM adresserer det samme behovet som Opticom gjorde i sin tid, det vil si raske minnebrikker som ikke må stå under elektrisk spenning for å holde på data. I dag må man velge: DRAM og særlig SRAM er kjappe men krever spenning, mens flashminne er tregt men holder på data når strømmen blir borte.

Freescale sier at de fra i dag selger MRAM-brikker på 4 megabiter. Stykkprisen er antydet til 25 dollar.

Data kan leses og skrives på 35 nanosekunder. Ifølge selskapet har brikkene, i tillegg til hastigheten, en avgjørende fordel framfor flashminne: De slites ikke av lese- og skriveoperasjoner, og skal kunne holde på data nærmest i det uendelige.

De første MRAM-brikkene til Freescale framstilles etter en 180 nanometers prosess, og cellene i 4 megabit-brikken har en overflate på 1,28 kvadratmikrometer. Til sammenlikning er minnecelleoverflaten i en 90 nanometers SRAM-brikke på rundt 1 kvadratmikrometer.

Freescale sier at neste generasjon MRAM-brikker vil produseres i en 90 nanometers prosess. Da vil minnecelleoverflaten være redusert til 0,29 mikrometer.

MRAM-brikkene vil ikke konkurrere på typiske massemarkeder med verken SRAM, DRAM eller flash, presiserer Freescale.

I første omgang sikter man mot anvendelser i mikrokontrollere der hastighet og pålitelighet er viktigere enn pris. Et eksempel er innen biler og andre transportmidler. Et annet er innen alarmsystemer der man i dag bruker SRAM med batteri: Med MRAM slipper man batteriet. Andre nisjer finnes innen servere, nettverk og lagring.

Flere selskaper har vært med på racet for å utvikle kommersielt levedyktige MRAM-brikker. Et av dem, Cypress Semiconductor, brente av 56 millioner dollar i perioden 2002 til 2005 før de ga opp: Prøvebrikkene fungerte, men hadde en tilbakevendende feil som selskapet ikke fant ut av.

    Les også:

Til toppen