Fremtiden som ikke ble noe av

Fremtiden blir sjelden slik man tenker seg - verken på nett eller andre steder.

Så lenge jeg kan huske, har vi på nett snakket om "konvergens" - altså fenomenet der medier smelter sammen. Dette har vi trodd på, sett fram til og planlagt for så lenge at konvergens faktisk er blitt en av ytterst få oppleste og vedtatte "sannheter" i en ellers svært så ustabil bransje.

- Uansett hva som skjer, blir det i hvert fall konvergens.

Trodde vi.

Og nå sitter vi endelig her, på den ytterste utpost av det gamle årtusen. Fremtiden er så nær at den praktisk talt er til å ta og føle på. Og så ser vi at det faktisk er en annen trend som er sterkere enn konvergens-tendensen akkurat nå. Og for å gjøre ironien optimal, er denne tendensen det stikk motsatte: Nemlig divergens.

I stedet for at medier smelter sammen, fragmenteres de opp. I stedet for ett, stort print/radio/TV/internett/shopping/telefon-medium med en eneste, massiv bredbåndskabel i veggen, opplever vi at vi får stadig flere, stadig smalere medier: WAP, SMS, DPA, internett-i-bilen, TV-på-armbåndsuret og shoppingløsning-rett-i-kjøleskapet.

Og dermed er en hel del av det vi trodde vi visste ikke sant allikevel, og så er det tilbake til tegnebrettet, som så ofte før. Fordi den eneste virkelig vedvarende tendensen i hele dette bildet, er at spådommer som regel slår feil.

Tydeligst ser vi dette om vi kikker på det nærmeste vi kommer offentlige spådommer i vår tidsalder, nemlig science fiction. Og hele denne sjangeren er en eneste stor studie i hvor feil det går an å ta. Kikk for eksempel på tegneserien The Jetsons fra sekstitallet, og velt deg i nostalgi.


Ja, for paradoksalt nok er det er nostalgi det er - ikke futurisme:

Våre fremtidsvisjoner, våre planer og våre strategier er ikke preget av fremtiden. De er ikke preget av hvem vi kommer til å bli, hvor vi kommer til å gå. Derimot er de temmelig nøyaktige speilbilder av hvor vi er, og hvilke drømmer vi har akkurat nå. Vi er alle fanger av vår samtid - til og med i våre visjoner. Eller kanskje til og med spesielt der.

Og fordi vi sitter låst i vårt eksisterende tankesystem, i våre lineære projeksjoner av dagsaktuelle trender (ofte langt ut i det absurde), klarer vi aldri å spå riktig om fremtiden. Uansett hvor mye vi planlegger og uansett hvor strategisk vi posisjonerer oss, vil det alltid skje noe uventet.

Så fremtiden blir aldri som vi tror, verken på nett eller noe annet sted.

Men på den annen side, så blir den sjelden så annerledes som den ser ut ved første øyekast heller. For riktignok kjører vi for eksempel ikke rundt på jet-ski. Men snowboard er kanskje ikke så langt unna.

Og konvergens-tendensen er ikke død - den har bare skiftet form. Vi i HjemmeNett har nettopp ferdigstilt det tungt multimediale offisielle nettstedet for Håndball-VM, på oppdrag av TV2. Nå i år går dette prosjektet på TV og på web. Om et år eller to vil det antagelig gå på WAP-telefon og på Palm Pilot i tillegg. - Blant annet.

Så i stedet for å mestre det ene, store felles-mediet, blir jobben vår å mestre de mange forskjellige grensesnitt - både de brede og de smale. Det er egentlig den samme jobben, bare på en litt annen måte. Det er fortsatt multimedia - bare enda mer "multi". Og det er fortsatt media - det er bare flere av dem.

Så når noen spør meg hva jeg tror er den aller viktigste egenskapen å ta med seg inn i neste årtusen, svarer jeg evnen til omstilling. Fordi, som en klok mann har sagt, "the only constant is change" - det eneste vi kan være sikre på, er at ting kommer til å forandre seg.

Tror vi ikke på noe annet, kan vi jo i hvert fall tro på dét!

Til toppen