Cern, det europeiske senteret for kjernefysikk, her illustrert av et bilde av arbeidet med deres Large Hadron Collider (LHC), valgte et ungarsk datasentertilbud. De er bare ett eksempel av en lang rekke andre som burde kunne plassere sin tallknusing i Norge, mener kronikkforfatteren. (Bilde: Cern)

Datasenter

Fremtidens arbeidsplasser skyves ut av landet

KOMMENTAR: Urettferdig behandling av norske datasentre. Nå trengs handlekraft!

Norske datasenteraktører lever i et konkurranseutsatt marked. Datasentervirksomhet er ny type kraftkrevende industri, men blir stemoderlig behandlet i Norge. Våre naboland heier fram sine aktører og har allerede tilpasset sitt lovverk, mens Norge nøler og skyver fremtidens arbeidsplasser ut av landet.

Voksende behov

«Skytjenester» eller det å plassere IT-tjenester i «skyen» er i dag blitt vanlig terminologi og de fleste av oss benytter i dag disse tjenestene. «Nettskyen» er alt annet enn svevende – den befinner seg rent fysisk i store og svært kraftkrevende datasentre.  Skytjenester er en del av markedet, men det er ikke bare dette som leveres av store datasentre. Rundt omkring i Europa og verden for øvrig finnes en rekke bedrifter, forskningsinstitusjoner og andre som har et stort og voksende behov for såkalt «high performance computing» tjenester (HPC).

Knut Molaug er administrerende direktør i Green Mountain Data Centre AS.
Knut Molaug er administrerende direktør i Green Mountain Data Centre AS.
De fleste kjenner jo til CERN som behandler og regner på store datamengder. Dette er bare et i en hel rekke europeiske forskningssentre som har potensiale til å plassere sin HPC-virksomhet i Norge. Det finnes også en rekke bedrifter innen farmasi, medisin, kjemi, og annen industri som har tilsvarende store behov for å gjennomføre kompliserte og energikrevende beregninger («number crunching»).

Se også: Her er Evrys nye digitale festning

Overskudd

Green Mountain startet et arbeide for flere år siden mot slike potensielle viktige kunder som hver for seg typisk har et behov for i størrelsesorden 0,5 – 2,0 MW (megawatt) strømkapasitet (IT-last). Strømkostnaden er den klart største driftskostnaden til slike datasentre, den utgjør ofte mer enn 50 prosent. 

I Norge har vi overskuddsproduksjon av fornybar energi, vi har lavere strømpriser enn andre Europeiske land og vi har et gunstig klima for datasentervirksomhet.

Alt skulle ligge til rette for at Norge skal kunne vinne denne typen kunder. Men hva skjer?

Arbeidsplasser går tapt

Myndighetene i landene rundt oss ser fremtidspotensialet denne type virksomhet gir og legger forholdene til rette ved å senke el-avgiften i linje med annen industri. Norge synes ennå å lide av «oljeslapphet» og klarer ikke å våkne.  Dermed «frarøves» norske aktører, nærmest over natten sine konkurransefortrinn.

Les denne: Apple får norsk vannkraft til datasenter i Danmark

Green Mountains analyser viser at 1 MW energiforbruk skaper cirka 30 arbeidsplasser. Arbeidsplasser som kunne vært hos oss flyttes dermed til våre naboland. Noe er galt når internasjonale datasenterkunder kan kjøpe vår norske vannkraft vesentlig billigere i våre naboland enn vi kan kjøpe den til bruk for å skape arbeidsplasser i Norge.

Togene går nå – Norge står og ser på!

Les også: La våre datasentraler konkurrere

Gigantplaner for datasenter på Sørlandet

Ubåtbunker fra 2. verdenskrig ble datasenter

Til toppen