JUSS OG SAMFUNN

Fremtidens mediebruker er lojal som bare f...

Myten om den illojale mediekonsument slår stadig sterkere rot i ekspertenes sinn. Teorien om illojalitet bygger egentlig ikke på noen misforståelse, bare på manglende kunnskap.

Herman Berg
8. nov. 1999 - 11:12





Mediaforums høstkonferanse



"Online-medier kan brukes når-som-helst og hvor-som-helst. Og midt inne i mediebildet står det en mediebruker eller altså konsumenten. Hans behov kan dekkes hvor han enn er og dermed blir han en illojal faen og rastløs kar som stadig nye medier og beveger seg rundt uten fastlagte mønster",Egil StoraasMediaCom
Les saken her:


Det er ingen verdens ting som tyder på at brukermønsteret til Ola og Kari Nordmann kommer til å endre seg drastisk, selv om vi allerede har fått og kommer til å oppleve en ytterligere eksplosjon i medietilbudet.

Heller tvert om.

Min påstand er at den vanlige forbruker kommer til å bli om mulig enda mer konservativ og kritisk i framtiden, jo mer hagl som skytes i deres retning.

Det ligger i menneskets natur, uansett alder, at man trenger rutiner og faste holdepunkter i løpet av dagen. Også forbruket av medier er preget av det. Derfor vil ikke den jevne nordmann godta hva som helst i den jungelen av nye tilbud som dukker opp.

Et stort tilbud innebærer slett ikke at alt blir slukt rått og brukermønstrene endret over natta.

Dette kan illustreres med all søppelposten, også kalt DM, som dumpes ned i kassen vår. Det kan godt hende at Posten har rett i alle sine underøkelser som hevder at vi leser mesteparten av det vi får tilsendt. Men det er i såfall fordi nordmenn har en ganske velutviklet samvittighet og ikke ønsker å gå glipp av for eksempel et brev som kjære Tante Tutta muligens kan ha sendt på glanset papir.

Uansett havner 99 prosent av DM-en i søpla.

Når det gjelder Internett, er situasjonen en ganske annen. Men egentlig også temmelig lik.

På weben driver man oppsøkende virksomhet når man virrer rundt som hodeløse kyllinger på de første surfeturene.

Likheten med DM inntreffer når man oppdager at det også i dette mediet er fantastisk mye søppel (heldigvis i digital form) som man helst vil styre unna.

Derfor går den første fasen med nysjerrighetstitting raskt over i en fase der de viktigste besøkspunktene er lagt inn. Denne nye perioden er jevnt over preget av rutinemessige besøk, med oppsøking av nye websteder kun etter behov. Disse rutinene vil man beholde i lang tid fremover.

Det hele er et spørsmål om tid. I arbeidstiden vil mediebruken alltid være begrenset av tidsaspektet - over modem hjemme vil de fleste måtte tålmodig vente for å få opp ting på dataskjermen. I mellomtiden løper tellerskrittene.

Men selv om aksessen bedres drastisk og prislappen blir svært mye lavere, skal det ekstremt mye til for å endre nordmenns medievaner i særlig grad.

Den digitale revolusjonen dreier seg jo egentlig ikke om Internett i det hele tatt, men om bruken av ny teknologi for å gjøre hverdagen enklere.

Mobiltelefonen er et godt eksempel på det. Den er veldig grei å ha til å prate når du trenger den i spesielle situasjoner hvor du ikke er i nærheten av en tradisjonell telefon - den er en pest og en plage når alle vil ha tak i deg og du helst ikke vil svare på noe som helst.

Det samme kan sies om e-post: For å sikre at korte meldinger eller lengre beskjeder kommer fram kjapt, uansett om mottakeren er til stede eller ikke, er e-posten et fantastisk verktøy. For dem som bruker 30 prosent av arbeidstiden sin på å bla gjennom unyttig reklame og elendig informasjon, er den et mareritt.

Dermed kan fremskrittet og effektiviteten fort bli reversert om ikke mediebrukeren passer på.

Og mitt hovedpoeng er at; passe på - det gjør mediekonsumenten. Så til de grader.

Når han eller hun gjør ferdig morgenkaffen og surferunden på nyheter, er det de samme nettstedene som blir oppsøkt på samme tid hver dag. Det skal svært mye til for at nye nettsteder skal få innpass blant bokmerkene.

Når han eller hun kan se på displayet hvem det er som ringer, filtreres de telefonene bort som resulterer i mye tidsbruk eller svada.

Når han eller hun laster ned en e-post med avsenders navn og emnet, bestemmer mottakeren seg i løpet av noen tiendeler om meddelelsen skal unngå delete-dommen.

Denne utvelgelsen av hva man vil eller ikke vil bruke tid på, også når det gjelder medier, har foregått i århundrer og kommer til aldri til å endre seg. En informasjonsflom har man måttet forholde seg til, enten det gjelder ens egne foreldre eller internbladet på jobben.

Det mest interessante blir derfor ikke å følge med på om den påståtte "rastløse, illojale faen" faktisk tar de nye duppedingsene i bruk.

Spørsmålet blir om innholdet, det vil si tilbudet blir bra nok til at det er verdt å bruke tid på en PDA eller WAP-telefon i bestemte situasjoner.

For:

  • Aviser og bøker kan leses i sengen eller på trikken.
  • Internett på PC kan brukes i arbeidet
  • TV-en kan brukes ved middagen
  • Radio kan brukes i bilen (utendørsreklame utenfor bilen)
  • Ukeblader kan brukes på toalettet
  • Kino kan brukes som sovemiddel
  • Internett på mobil (WAP) kan brukes ???





Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra