Fri programvare har blitt advokatmat

Advokatene Foss og Garder tjener godt på at bedriftene velger å dele.

Advokat Kristian Foss i advokatfirmaet Rohde Garder har jobbet med it-rett de siste 12 årene. De siste fire årene har det vært en klar overvekt av saker rundt fri programvare.

- Vi merker at fri programvare nå begynner å rulle og vi får stadig flere henvendelser rundt dette både fra offentlige og private kunder, sier han til publikum under Go Open-arrangementet i går.

Fri programvare er en ny utviklingsmodell som utfordrer jussen og kontraktsretten. Er det for eksempel lov å kreve fri programvare ved offentlige anskaffelser?

- Ja, sier Esther Garder, men vilkåret må være at det er en saklig grunn. Hvis en proprietær programvare kan løse problemet på en billigere måte, er det ingen saklig grunn for å laste ned fri programvare.

Hvor går grensen for å bruke gratis en fri programvarelisens? Kan man endre og tilpasse programmet fritt? Kan man viderefordele kopier av programmet og kan man tilgjengliggjøre forbedringer i pogrammmet, er blant typiske spørsmål juristene får.

Tre sentral grunnbegreper går igjen: Avtale, lisens og opphavsrett.

En utvikler med opphavsrett på fri programvare kan lisensisere programvaren under den lisens han selv ønsker, enten liberal eller som en restriktiv lisens, som GPL (General Public Licens).

Med proprietær programvare må kommuner og andre offentlige etater kjøpe lisenser av et programvareselskap hvis de ønsker å gjenbruke samme løsning som nabokommunen. Det trenger de ikke hvis de bruker fri programvare. Da kan de utveksle programvareløsninger på tvers av kommunegrensene, og gjerne også låne fra private aktører og miljøer utenfor landets grenser.

Men selv med åpen kildekode finnes det altså store hindre for en godt utbredt delingskultur.

GPL er fri for sluttbruker. Jeg kan ikke selge deg programvare med GPL-lisens og nekte deg kildekoden. Jeg kan ikke nekte deg å distrbuere programvaren videre.

Jeg kan gjøre alle de endringene jeg vil på GPL-lisensiert programvare så lenge jeg er en den eneste brukeren uten å måtte levere ut kildekoden.

BSD er fri for utvikler. Jeg kan selge deg programvare med BSD-lisens og nekte deg kildekoden. Jeg kan nekte deg å distrbuere programvaren videre. Det eneste jeg plikter å gjøre er å ikke fjerne copyright-notisen fra kildekoden.

LGPL er en mellomting. Jeg vil plikte å gi deg kildekoden til de komponentene som er LGPL-basert, og du kan distribuere dette videre. Resten forblir min eiendom, og den kan du ikke kopiere og dele med andre.

I tillegg kom EU for et drøyt år siden med lisensen EUPL, som gjør det klart at det ikke bare er distribusjon av programvaren som fremtvinger videre distribusjon.

Til toppen