Fri programvare og åpen innovasjon

Fri Programvare er noe mer enn kampen mot Microsoft.

Fri Programvare er noe mer enn kampen mot Microsoft. En EU-studie konkluderer med at fri programvare har betydelig direkte, som indirekte effekt, på veksten i landenes brutto nasjonalprodukt. En studie publisert i Economist denne uken slår videre fast at den ideologi som ligger bak utviklingen av fri programvare, nå er i ferd med å bli adopert i vanlig tradisjonell tenkning om innovasjon og produktivitetsvekst.

NUUGs årlige Fr Programvare-pris ble i år tildelt Linpro. Begrunnelsen var i hovedsak at de hadde vist hvordan en kan lage lønnsomm forretningsmodell basert på fri programvare. I så henseende føyer prisen og begrunnelsen seg inn i rekken av tidligere prisvinnere som Trolltech og eZ Systems.

Under prisutdelingen fikk vi også presentert to interessante anvendelser av fri programvare. Knut Foseide fra FAIR fortalte om hvordan de fikk inn ”gamle, utbrukte” PC-er, strippet de for all programvare (ved hjelp av fri programvareverktøy), satte inn ny programvare (Linux Fedora, Ubuntu, etc,) ferdiggjorde maskinene og ga dem til skoler i en rekke utviklingsland i Afrika. På den måten fikk skolene i disse landene raskere tilgang til teknologi enn ved å kjøpe nye og dyre PC-er med proprietær programvare.

Håkon Wium-Lie på sin side presenterte MITs (og Nicholas Negropontes) ”1000-kroners” -maskin (OLPC) som også blir gitt/solgt til land i Afrika. Også denne maskinen var basert på fri programvare og hadde barn og skoler som målgruppe. Det viktigste var kanskje at det hadde endret konseptet for hva en PC er: Den var fri for kontorstøtte-programmer; ”dekstop”-konseptet var forlatt til fordel for en maskin til kommunikasjon og underholdning.

Uansett forskjell i konsept mellom FAIR og OLPC: Dette er innovative tiltak som kanskje primært har som formål å frata Microsoft markedsandeler, men som har en ikke uvesentlig side-effekt, nemlig bidrag til økonomisk vekst i utviklingsland. Afrika har totalt sett en økning i sin vekst på 5-7 % pr år. Undersøkelser viser at 1/3 av veksten skyldes bruk av teknologi. (Den viktigste enkeltkomponenten her er utbredelse og bruk av mobiltelefoner).

Dette forholdet – den samfunnsøkonomiske og innovative effekt av fri programvare - ble også fremhevet av juryen i sin begrunnelse for tildelingen av prisen til Linpro. Her ble det sitert fra en undersøkelse som EU-kommisjonen (UNU-MERIT, 20. november 2006) har laget, og som også FriProf (NorStella og Abelias faggruppe for fri programvare) har lagt til grunn for sitt innspill til Næringsdepartementets arbeid med den nye Innovasjonsmeldingen til Stortinget.

Undersøkelsen viser at fri programvare har betydelige direkte effekter på EU-landenes økonomi:

  • Applikasjoner og tjenester fra fri programvare vil utgjøre 32 % av alle it-tjenester innen 2010, og fri programvare anslås å utgjøre 4 % av Europas BNP innen 2010.
  • Den eksisterende basen av fri programvare (av god kvalitet) som anvendes i EU ville ha kostet ca 12 mrd euro å reprodusere internt for europeiske selskaper. Mengden av fri programvare har blitt doblet hver 18-24 måned de siste åtte årene, noe som forventes å fortsette.
  • Ca 2/3 av den frie programvaren blir skrevet av individer. Bedrifter bidrar med ca 15 % og øvrige institusjoner med ca 20 %. Bedrifter har investert 1,2 mrd euro i utviklingen av fri programvare som er fritt tilgjengelig. Disse selskapene representerer minst 565 000 jobber og en årlig omsetning på 263 mrd euro.

Men de indirekte effektene er også betydelige:

  • Fri programvare sparer industrien for 36 % i FoU-utgifter til utvikling av programvare.
  • Økt bruk av fri programvare kan være en måte for Europa å kompensere for små IKT-investeringer som andel av BNP sammenlignet med USA. En økning av fri programvares andel av investeringene i programvare fra 20 % til 40 %, anslås å føre til 0,1 % økning i årlig BNP-vekst, ekskludert den nytten fri programvare har for IKT-sektoren som sådan (over 10 mrd Euro årlig).
  • IKT-infrastruktur utgjør ca 10 % av Europas BNP, og legger grunnlag for ytterligere ca 2,5 % av BNP knyttet til innholdsproduksjon. En stor og økende andel av brukergenerert innhold er ikke medberegnet i denne statistikken og bør adresseres politisk.
  • Europa er den ledende regionen når det gjelder utviklingen av fri programvare, og det er særlig offentlige sektor som driver denne veksten.

FriProFs innspill til Innovasjonsmeldingen peker også på hvordan utviklingen av fri programvare nå stadig nærmere seg den vanlige ”forretningsmessige” holdningen til hvordan produktivitetsvekst og innovasjon skapes. Produksjons- og innovasjonsprosessen knyttet til fri programvare bryter tilsynelatende med tradisjonell økonomisk tenking, der private selskaper betaler sine ansatte og kontrollerer og eier sluttproduktet av de ansattes arbeid (IPR).

I siste nummer av Economist (13. oktober, 200 med eget bilag om innovasjon) konkluderer med at bedriftenes innovasjonstiltak blir mer og mer ”åpen” i betydningen av at ansatte, kunder, leverandører, og endog konkurrenter trekkes inn i innovasjonsprosessen, fremfor å la innovasjon være en ”lukket” prosess innenfor egen bedrift, og resultatet patenter. Jorma Ollila fra Nokia siteres på at innovasjon ikke kan måles i antall patenter. En undersøkelse utført av IBM (The Global CEO Study 2006), viser de viktigste bidragsyterne til en innovasjonsprosess er ansatte, samarbeidspartnere og kunder. De minst viktige er intern R&D og eksterne forskningsinstitusjoner

Som FriProF påpeker i sitt innspill til Innovasjonsmeldingen, konkluderer mange av de teoretiske og empiriske bidragene til studie av fri programvare som innovasjonsprosess, at egenskaper ved fri programvare og åpne innovasjonsprosesser har andre motiver enn de som tradisjonelt finner sin løsning innenfor lønnet arbeid og i klassiske hierarkiske organisasjoner. Motiver som ønske om anerkjennelse, søken etter nye utfordringer, ønske om å øke egen markedsverdi, en ”kulhetsfaktor”, gruppetilhørighet og utløp for kreativitet trekkes ofte frem. Produksjonen av fri programvare kan sies å være et eksempel på en form for sosial produksjon der enkeltmenneskers frivillig bidrag får en betydelig samfunnsøkonomisk effekt

Yale-professoren Benkler (2006) argumenterer med at:

“It is a mistake to think that we have only two basic free transactional forms—property-based markets and hierarchically organized firms. We have three, and the third is social sharing and exchange. It is a widespread phenomenon — we live and practice it every day with our household members, co-workers, and neighbours. We co-produce and exchange economic goods and services. But we do not count these in the economic census. Worse, we do not count them in our institutional design."

Med den omfattende utbredelsen og kapasitet som Internett har i dag, har menneskers ulike motiver for å skape, dele og bidra potensialet til å skape ringvirkninger for innovasjon i økonomien som trolig mangler sidestykke i historien. Utviklingen av fri programvare er en del av dette bildet. Dette er i samsvar med hva Henry Chesbrough, hevdet i sin bok ”Open Innovation” i 2003, hvor også tilnærmingen mellom disse to innovasjonsprosesser blir erkjent.

Spørsmålet er hvordan myndighetene skal forstå og nyttiggjøre seg logikken og drivkreftene knyttet til fri programvare, for å legge grunnlaget for økt innovasjon.

FriProf-utvalget konkluderer på denne måten:

Norge er godt posisjonert både til å kunne ta i bruk fri programvare av god kvalitet, og til å kunne skape en innovativ klynge av selskaper innenfor fri programvare. Kombinasjonen av en høyt utdannet befolkning, tidlige brukere av ny teknologi og en moderne offentlig sektor gjør oss til effektive brukere av teknologi. I tillegg har vi allerede et godt knippe av meget gode selskaper innenfor dette området, for eksempel Trolltech, FreeCode, eZ Systems, Linpro og Mopo. Med hjelp av en aktiv næringspolitikk for å stimulere bruken av fri programvare, kan Norge bli en ledende nasjon i det økosystemet som omgir utviklingen av fri programvare.

EU-studien oppsummerer med noen generelle politikkforslag som kan være verdt for regjeringen å vurdere nærmere også i Norge:

  • Unngå å ”straffe” fri programvare når det gjelder incentiver for innovasjon og FoU. Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås for å sikre likeverdige vilkår for all programvare.
  • Støtte fri programvare i såkalt ”pre-competitive” forskning og standardisering
  • Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri programvare.
  • Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri programvare-miljø.
  • Unngå livslang ”lock-in” i utdanningssystemet ved å lære studenter generisk kunnskap i stedet for bruk av spesifikk programvare.
  • Undersøke hvordan dekopling mellom maskin- og programvare kan øke konkurransen i markedene.

Det offentlige har et ansvar for å fremme fellesgoder (ikke-eksklusive og ikke-rivaliserende). Ved å bidra med en politikk for å fremme fri programvare mener FriProF at myndighetene både vil ivareta sitt ansvar for å fremme fellesgoder og til å skape innovasjon.

(En stor takk til Rune Foshaug i Abelia og Geir Isene i Freecode som i stor grad har bidratt til denne artikkelen. Hele innspillet fra FriProf til Innovasjonsmeldingen, samt flere artikler og betraktninger om økonomiske konsekvenser av fri programvare kan du finne på utvalgets wiki. Her finner du også en Referansekatalog over Fri Programvare.)

Arild Haraldsen

    Les også:

Til toppen