Frikilde-programmer med fremtiden foran seg

De fleste som har hørt om Linux har fått med seg at det er gratis, men mange har kanskje ikke helt skjønt hvorfor, kommenterer siviløkonom Espen Kvalheim, som her gir deg noe av svaret.

Utviklet av flere tusen ubetalte programmerere over hele verden, er Linux ett av de fremste eksemplene på hvordan utvikling av programmer under det som etterhvert har blitt kalt "Open Source"-metoden kan gi svært konkurransedyktige produkter. Men hvordan fungerer det?

Det hele begynte egentlig tidlig på åttitallet, med et ønske om å bringe noe av samarbeidets ånd tilbake til programvareutviklingen. Software hadde vokst til å bli en industri, og mange som hadde vært med på programvareutvikling i "de gode, gamle dager" mente kanskje at det var for mye profittjag og konkurranseparanoia i bransjen.

Man må kanskje gi dem rett i at det er slik, selv i dag:

Sett at et dataprogram fyller 90 prosent av dine behov, men det er de gjenværende 10 prosent som egentlig er avgjørende for deg. Uansett hvor godt de første 90 prosentene fungerer, er programmet da henimot ubrukelig. Et program som kan oppfylle de siste 10 prosent kan da få et konkurransefortrinn. Kjøper du dette andre programmet, er du kanskje fornøyd med å få gjort jobben din (avhengig av hvorvidt programmet håndterer de første 90 prosent), og den "seirende" leverandøren er fornøyd med økt salg og markedsandeler.

Slik fungerer markedet, og ingen bør sutre over det. Men tenk om du istedenfor kunne gått inn i koden og endret i programmet du allerede hadde! Og tenk om du etterpå kunne si til brukere med samme behov som deg at: "Se her, jeg trengte sånn-og-sånn, og har tilpasset programmet. Dersom dere trenger det samme, kan dere bruke min endring!"

Det var denne moralen det universitetsbaserte miljøet som i 1983 startet "The GNU Project" ville bringe tilbake. GNU står originalt nok for "GNU is Not Unix", et resultat av at første post på programmet var å utvikle et gratis operativsystem. Man utviklet retningslinjer/lisenser for hvordan den resulterende programvaren skulle kunne kopieres, distribueres og videreutvikles. GNU-lisensen gjør det umulig for noen å ta patenter på andres programvare, og ingen kan komme og saksøke GNU-utviklere dersom programmene deres ikke virker. Det er veldig greit for deg som utvikler programvare, men kanskje ikke like greit for de som bruker den. På den annen side kan jo de bare gå inn og reparere programmet selv dersom det ikke fungerer etter behovene deres – dette var og er moralen i GNU-prosjektet.

GNU-prosjektet har siden laget en lang rekke forskjellige programmer, men det ble først fart i operativsystem-biten da Linux dukket opp. Linus Torvalds begynte i 1991 med å lage et Unix-liknende operativsystem, og etter å ha kodet en stund, la han kildekoden til versjon 0.02 ut på en nyhetsgruppe på Internett. Noen programmerere hentet koden ned, kompilerte den og eksperimenterte litt, og noen av dem sendte forbedringsforslag tilbake til Linus. Linus inkluderte de forbedringsforslagene han likte best i neste utgave av produktet sitt, og i 1994 ble versjon 1.0 tilgjengelig. Hele tiden har kildekoden vært fritt tilgjengelig, og slik har det vært for mange andre populære og viktige programmer; Apache, Sendmail, PHP3 og nå også Netscape Navigator, for å nevne noen.

Det var riktignok ikke før i februar i 1998 at benevnelsen "Open Source" (les mer om The Open Source Initiative) ble brukt om slik programvare. Den ble lansert fordi produkter under den tidligere brukte betegnelsen "Free Software" ble oppfattet som "Gratis" programvare heller enn "Fri" programvare (et problem vi ikke har i samme grad på norsk). Såvidt meg bekjent har ikke noe offisielt norsk ord dukket opp ennå, men "frikode" oppfyller kanskje kravene i tilstrekkelig grad? "The Open Source Campaign" har tatt over mye av ansvaret for å realisere GNU-prosjektets ambisjoner, og man ser allerede resultatene i form av sentrale støttespillere i markedet, tiltakende mediaoppmerksomhet, og ikke minst ny, fersk kildekode til viktige applikasjoner.

Etter Netscapes annonsering sent i januar i år, har frikodeprogrammer generelt – og Linux spesielt – fått mye vind i seilene. Spesielt har den negative instillingen snudd veldig, og flere kommersielle aktører følger utviklingen med stor interesse. Bransjeaktører har fått øynene opp for at frikodeprogrammer kan holde like høy kvalitet som kommersielle produkter, og at de tilgjengelige support-funksjonene kan være like gode (selv om de fungerer annerledes, og kanskje stiller høyere krav til brukerens kompetanse).

Betegnelsen Open Source er nå registrert som et "certification mark", og neste trinn på stigen er at gjengen som har forårsaket årets oppsving i oppmerksomheten og utbredelsen skal jobbe videre i "The Open Source Initiative". Dette tar sikte på å bli en organisasjon som skal fremme og beskytte merket, arbeide for forståelse og utbredelse av konseptet, og assistere prosjekter som utvikler applikasjoner etter frikode-prinsippene.

Det skal bli et spennende år…

Til toppen