BEDRIFTSTEKNOLOGI

Frikilde-programmer med fremtiden foran seg

De fleste som har hørt om Linux har fått med seg at det er gratis, men mange har kanskje ikke helt skjønt hvorfor, kommenterer siviløkonom Espen Kvalheim, som her gir deg noe av svaret.

Espen Kvalheim
30. nov. 1998 - 11:09










Det var denne moralen det universitetsbaserte miljøet som i 1983 startet "The GNU Project" ville bringe tilbake. GNU står originalt nok for "GNU is Not Unix", et resultat av at første post på programmet var å utvikle et gratis operativsystem. Man utviklet retningslinjer/lisenser for hvordan den resulterende programvaren skulle kunne kopieres, distribueres og videreutvikles. GNU-lisensen gjør det umulig for noen å ta patenter på andres programvare, og ingen kan komme og saksøke GNU-utviklere dersom programmene deres ikke virker. Det er veldig greit for deg som utvikler programvare, men kanskje ikke like greit for de som bruker den. På den annen side kan jo de bare gå inn og reparere programmet selv dersom det ikke fungerer etter behovene deres – dette var og er moralen i GNU-prosjektet.

GNU-prosjektet har siden laget en lang rekke forskjellige programmer, men det ble først fart i operativsystem-biten da Linux dukket opp. Linus Torvalds begynte i 1991 med å lage et Unix-liknende operativsystem, og etter å ha kodet en stund, la han kildekoden til versjon 0.02 ut på en nyhetsgruppe på Internett. Noen programmerere hentet koden ned, kompilerte den og eksperimenterte litt, og noen av dem sendte forbedringsforslag tilbake til Linus. Linus inkluderte de forbedringsforslagene han likte best i neste utgave av produktet sitt, og i 1994 ble versjon 1.0 tilgjengelig. Hele tiden har kildekoden vært fritt tilgjengelig, og slik har det vært for mange andre populære og viktige programmer; Apache, Sendmail, PHP3 og nå også Netscape Navigator, for å nevne noen.

Det var riktignok ikke før i februar i 1998 at benevnelsen "Open Source" (les mer om The Open Source Initiative) ble brukt om slik programvare. Den ble lansert fordi produkter under den tidligere brukte betegnelsen "Free Software" ble oppfattet som "Gratis" programvare heller enn "Fri" programvare (et problem vi ikke har i samme grad på norsk). Såvidt meg bekjent har ikke noe offisielt norsk ord dukket opp ennå, men "frikode" oppfyller kanskje kravene i tilstrekkelig grad? "The Open Source Campaign" har tatt over mye av ansvaret for å realisere GNU-prosjektets ambisjoner, og man ser allerede resultatene i form av sentrale støttespillere i markedet, tiltakende mediaoppmerksomhet, og ikke minst ny, fersk kildekode til viktige applikasjoner.

Etter Netscapes annonsering sent i januar i år, har frikodeprogrammer generelt – og Linux spesielt – fått mye vind i seilene. Spesielt har den negative instillingen snudd veldig, og flere kommersielle aktører følger utviklingen med stor interesse. Bransjeaktører har fått øynene opp for at frikodeprogrammer kan holde like høy kvalitet som kommersielle produkter, og at de tilgjengelige support-funksjonene kan være like gode (selv om de fungerer annerledes, og kanskje stiller høyere krav til brukerens kompetanse).

Betegnelsen Open Source er nå registrert som et "certification mark", og neste trinn på stigen er at gjengen som har forårsaket årets oppsving i oppmerksomheten og utbredelsen skal jobbe videre i "The Open Source Initiative". Dette tar sikte på å bli en organisasjon som skal fremme og beskytte merket, arbeide for forståelse og utbredelse av konseptet, og assistere prosjekter som utvikler applikasjoner etter frikode-prinsippene.

Det skal bli et spennende år…

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.