(Bilde: Marius Jørgenrud)

Fritt fram for ID-tyver

«BadB» var etterlyst internasjonalt i ni måneder, men russisk politi holdt seg passiv.

I november i fjor ble Vladislav Anatolievitsj Horohorin, alias «BadB», siktet av en storjury i USA for storstilt IT-tyveri og salg av kreditkortopplysninger, og etterlyst internasjonalt.

Siktelsen beskriver Horohorin som en av verdens mest aktive selgere av stjålne data.

Horohorin har både israelsk og ukrainsk statsborgerskap, men oppholdt seg i fjor høst i den russiske hovedstaden Moskva. Siktelsen og etterlysningen ble ikke kjent utenom internasjonale politikretser, før USAs justisdepartement opplyste 11. august i år at Horohorin var blitt arrestert noen dager tidligere av fransk politi i det han skulle ombord i et fly fra Nice med bestemmelsessted Moskva.

Etterlysningen og siktelsen hadde da vært kjent for russisk politi i ni måneder. Hele den tiden levde Horohorin åpent i Moskva, uten at russerne løftet en finger for å få tak i ham. Hadde ikke Horohorin dristet seg til en ferie i Monaco, ville han antakelig fortsatt vært på frifot.

Ifølge Michael Merritt i USAs Secret Service var Horohorin en av gründerne i «CarderPlanet». Merritt beskriver CarderPlanet som «en av verdens mest avanserte organisasjoner av finansielle kriminelle på nett».

– Dette nettverket har gjentatte ganger vært knyttet til nesten hver eneste større inntrenging mot finansiell informasjon som er rapportert til politimyndigheter verden over, sier Merritt.

Under dekknavnet «BadB» skal Horohorin ha stjålet kredittkortopplysninger og lagt dem ut til salg gjennom CarderPlanet og carder.su. Kjøpere ble dirigert til nettbutikken «dumps.name» som ble drevet gjennom servere utenfor USA. En «dump» er sjargong for tilbud om stjålet kredittkortinformasjon til salgs. Nettbutikken var lagt opp med tanke på å gjøre det enkelt for kundene å betale for sine «dumps». Pengene ble overført blant annet gjennom en russisk nettjeneste, «Webmoney», som også tidligere har vært knyttet til nettkriminalitet.

Operasjonen som førte til Horohorins arrest i Nice, ble organisert av USAs Secret Service i samarbeid med det franske grensepolitiet Police nationale aux frontières, og av den nederlandske politienheten for datakriminalitet.

USA har begjært Horohorin utlevert fra Frankrike, der han vil bli sittende fengslet til begjæringen er behandlet av franske myndigheter.

Siktelsen mot Horohorin har en strafferamme på opptil 12 år fengsel, samt bøter på opptil 500 000 dollar.

I forbindelse med arrestasjonen uttalte en amerikansk statsadvokat, Lanny A. Breuer, at «kyberkriminelle som retter virksomheten sin mot amerikanske borgere skal ikke narre seg til å tro at de kan slippe unna rettsforfølgelse bare fordi de begår sine ugjerninger utenfor USAs grenser.»

Men verken Breuer eller noen annen lovens håndhever i USA gir noen forklaring på hvordan det kunne ha seg at Horohorin ikke for lengst var arrestert i Moskva.

En artikkel i New York Times i dag konfronterer russiske myndigheter i et forsøk på å oppklare dette.

Artikkelen bekrefter at Horohorin oppholdt seg åpent og lovlig i Moskva, og at han hadde registrert seg hos politiet, slik kravet er til utlendinger i byen.

En talsperson for det russiske Interpol-kontoret sier de aldri fikk noen henvendelse fra amerikansk politi vedrørende Horohorin. En talsperson for USAs Secret Service nekter å kommentere hvorfor Horohorin ble arrestert i Frankrike i stedet for i Russland.

En talsperson for en russisk bransjeorganisasjon, Dmitri Zakharov i Russian Association of Electronic Communication, sier at nettkriminalitet prioriteres ikke høyt i Russland, fordi russiske nettkriminalitet stort sett er rettet mot ofre i andre land. At russisk nettkriminalitet retter seg mot utlandet bekreftes blant annet av spamjegeren Spamhaus, som konstaterer at sju av verdens ti verste spammere holder til i Russland, Ukraina og Estland.

En talsperson for et russisk forskningsinstitutt, Vladimir Sokolov i Institute of Information Security i Moskva, sier at Russland og USA har ulike oppfatninger om tilnærmingen til nettkriminalitet. Han viser blant annet til det russiske ønske om en internasjonal avtale mot kybervåpen, som Russland prioriterer høyere enn politisamarbeid for å fange nettkriminelle. Sokolov peker også på at USA er på gli i forhold til en mulig internasjonal traktat i regi av FN, der stater skal avstå fra å bruke visse typer kybervåpen.

Sokolovs uttalelser tyder på at Russland bevisst avstår fra å bidra til den internasjonale kampen mot nettkriminalitet for å presse vestlige land til å inngå en egen internasjonal traktat mot kybervåpen.

Vestlige eksperter innen kybersikkerhet tror ellers at korrupsjon, nasjonal stolthet og manglende kompetanse bidrar ytterligere til å demotivere russisk politi fra å etterforske nettkriminalitet.

    Les også:

Til toppen