Fritt fram for ny bredbåndsavgift

Det ser ut til at kommunene fritt kan ilegge telebransjen en ny bredbåndsskatt.

I et av de største byggeprosjektene i Norge for tiden, utbyggingen av Bjørvika-tomtene bak det nye Opera-bygget, har det dukket opp en ny bredbåndsavgift fra Oslo kommune.

Telenor og Banetele skal strekke fiber til de nye byggene, men har nå stoppet arbeidet, fordi Oslo kommune har kommet med et helt nytt skattekrav. Kommunen vil pålegge en avgift og den skal ikke være en engangsavgift: De vil ha 10 kroner per nedgravd meter kabel, hvert år til evig tid.

Telenor og BaneTele har lagt ned spadene i Bjørvika i protest mot millionkravet som altså vil komme i posten hvert år. Avgiften gjelder bare teleselskapene: Oslo kommune krever ikke slike avgifter av andre som skal grave i Bjørvika for å legge fjernvarme eller strømkabler.

– Vi er veldig redd for at dette skal bli en brekkstang for å innføre en ny avgift for nedgravde kabler på all kommunal grunn, sier pressetalsmann Arild Johannessen i Telenor til digi.no.

IKT-Norge har anket avgiften til Samferdselsdepartementet i et skarpt brev. digi.no har fått utlevert svaret fra departementet: Det er langt fra hva telebransjen og IKT-Norge hadde ønsket seg.

I brevet skriver departementet at man ikke er så glad over hva kommunen gjør, men peker på det kommunale selvstyre og forteller at «det ikke er aktuelt for departementet å reagere overfor kommuner» som ønsker å kreve avgifter.

– Vi er redd for smitteeffekten og vi savner en nasjonal politikk, sier IKT-Norge-sjef Per Morten Hoff til digi.no.

– Dette er et ikke-svar hvor departementet forteller at de ikke liker dette, men vil samtidig ikke gjøre noe og påpeker at dette handler om lokalt selvstyre. Dette kan fort skape store forskjeller fra kommune til kommune – slike skatter vil bremse bredbåndsutbygging, mener han.

Telenor har helt avvist kravet og sier til dagensit.no at de ikke vil gjenoppta gravearbeidet før kommunen frafaller avgiften.

– Vi må behandle brevet vi nå har mottatt og se på hvilke virkemidler vi har. Et av dem er å vurdere det juridiske grunnlaget Oslo Kommune hevder de har for å kreve inn denne leien, sier Johannessen til digi.no.

Til toppen