TELEKOM

- Fritt Internett dødt om fem år

Gratiskulturen en historisk parentes, mener mediemogulen Barry Diller.

Barry Diller er en av USAs største nettaktører. Når han sier at nettet vil bli «stengt» om tre til fem år, lytter mediefolk og underholdningsbransje.
Barry Diller er en av USAs største nettaktører. Når han sier at nettet vil bli «stengt» om tre til fem år, lytter mediefolk og underholdningsbransje. Bilde: IAC Mediaroom
11. juni 2009 - 10:56

Kanskje er det ønsketenkning fra en personer bestyrer 35 amerikanske nettsteder med en samlet omsetning på 1,5 milliarder dollar. Men Barry Diller, toppsjef og styreleder i nettmediegruppen IAC, er i hvert fall skråsikker på at vi i årene fremover står overfor den største omveltningen i Internetts historie.

- Alt som har verdi vil koste

I følge Diller vil alt av kommersiell verdi være salgsvare på nettet innen fem år. Han mener bestemt at den gratiskulturen nettbrukerne - lovlig eller ulovlig - har nytt godt av siden nettet ble utbredt for alvor på midten av 1990-tallet, nå går mot slutten.

- Jeg tror fullt og fast på at Internett er i ferd med å gå fra å være et gratisområde til å bli et betalsystem. I siste instans vil det bli betaling - det kan jeg love dere. Ikke for alt mulig, men for alt som har verdi, uttalte Diller under Advertising 2.0-konferansen i AICs skyspraper i New York ved Hudson-elva natt til i dag norsk tid.

Enkle løsninger

Han mener at det faktum at innhold og tjenester på nettet i det store og det hele har vært gratis er en «historisk irregularitet som vil bli rettet». De neste tre til fem årene ser han for seg som et fortsatt kreativt kaos, der den ene forretningmodellen etter den andre vil oppstå, for så å dø igjen.

Deretter vil «frelsen» komme, i følge Diller. Han trekker fram verdens største nettbutikk, Amazon.com, som et eksempel på hva denne «frelsen» er. Butikkens ettklikksystem, der kundens kredittopplynsinger allerede ligger inne, gjør det svært enkelt å handle. Samme system bruker Apple i sin iTunes-butikk, der de selger både filmer (ikke i Norge), musikk og programvare til iPhone.

- Hele nettet vil bli «App Store»

Men ellers har de fleste vare- og tjenesteleverandører på nettet kronglete systemer med mye byråkrati og unødvendig mange spørsmål og valg, mener nettmogulen.

Han mener at hele nettet må bli en eneste stor «app store», der det meste som har kommersiell interesse vil være til salgs. Forutsetningen er at avstanden mellom markedsføring og faktisk kjøp vil være så å si ikke-eksisterende, og at terskelen for å kjøpe innhold med mikrobeløp er mye lavere enn i dag.

Mangfold vil erstatte knapphet

Interessant nok mener han at nettets største fordel er at loven om tilbud og etterspørsel nesten kan sies å være snudd på hodet. TV, radio og trykte medier er leverer knapphetsgoder, der for eksempel et sportsarrangementer er «gjerdet inn» i en TV-kanal som har betalt store summer for eneretten og skal finansiere dette ved hjelp av reklame.

- Disse mediene vil bli fullstendig overkjørt av dette mye åpnere, mye mindre kontrollerte mediet som ikke er basert på knapphet, men på et utrolig mangfold, mener Diller.

Dog mot betaling, og kontrollert av de samme markedskreftene som har gitt TV-kanalene store penger i kassa i mange tiår.

To nett?

Store nettaktører i USA har lenge kjempet for å kunne reservere båndbredde på nettet, slik at kommersielle krefter vil kunne få forrang framfor for eksempel ulovlig fildeling. Dette er imidlertid en het politisk potet i USA. Og etter valget av president Barack Obama, som er en svoren tilhenger av såkalt nettnøytralitet, er sannsynligheten for at et slikt system vil bli innført enda mindre enn før.

Enkelte mener likevel at vil ende opp med to nett: Et fritt nett for menigmann som i dag, og et lukket nett for kommersielle aktører der alt det attraktive, etterspurte materialet er til salgs.

En slik modell forutsetter imidlertid en mye mer aktiv justis fra myndighetenes side, slik at ikke «fattigmannsnettet» underminerer «rikmannsnettet».

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.