Endelig er det bekreftet. Vi er alle ingredienser i et kynisk fruktkomplott.
Et av verdens mest beundrede og mest omtalte selskaper skal lansere sitt ennå hemmelige produkt. Superselskapet har alle i sin hule hånd, inkludert det som kan krype og gå av teknologijournalister og bloggere.
Etter å ha blitt foret med rykter og bevisst styrte lekkasjer i månedsvis skal vi alle omsider få vite hva det dreier seg om.
«Kom å se det siste vi har laget» fristes det i invitasjonen som nå har gått ut til utvalgte deler av pressen. Avdukningen av den nye gourmetretten finner sted onsdag kveld neste uke norsk tid, i en nærmere angitt by på den amerikanske vestkysten.
Mer trenger de ikke å si. Bare duften av rykter får tusener av sulte skribenter til å kaste seg rundt. Men er det ikke egentlig bare et særdeles vellykket reklamestunt?
En tidligere markedssjef avslørte tidligere denne måneden hvordan sjefskokkene på restauranten opererer.
Nøye kalkulerte duftprøver slippes i planlagte informasjonsdrypp. Men kun over telefonen og kun til utvalgte kunder. Alt er veldig hemmelig. Det er ytterst viktig at ingen egentlig får vite nok om hvordan hovedretten ser ut før selve serveringen finner sted. Alle kundene må rekke å opparbeide apetitt til å sluke maten rått.
At den egentlige hensikten er en hemmelig plan om å skremme konkurrentene, og måle reaksjonene på det sagnomsuste produktets angivelige prislapp, er bare onde rykter. Det samme er det dårlige skjulte forsøket på å skape blest om lanseringen. Det sies at sjefskokken hater tomme stoler på slike dager.
At det samme restauranthuset er kjent for å aldri svare på kritiske spørsmål fra journalister, og kun svarer på fordelaktige spørsmål når det passer dem, er andre høyst ubekreftede opplysninger.
Men de trenger ikke være usanne av den grunn. Vi snakker tross alt om en virksomhet som har perfeksjonert uttrykket «ingen kommentar». Hvorfor skulle de nedlate seg til å svare på brysomme spørsmål om angivelige nye matretter bare fordi de selv har satt ut ryktene?
Flere kokker ser ut til å ha lært av den fremgangsrike formelen. Særlig har norske avdelinger av store amerikanske selskaper begynt å holde munn de siste årene. De er bare minikokker og får ikke lenger lov til å åpne kjeften. Hvis maten ikke smaker kan du klage til ledelsen i USA.
Alle vet at frukt er sunt, og selv om enkelte har allergier og besvær (jeg har en kollega som ikke kan spise epler), er de nok like spente på hva kokkene har stelt i stand denne gangen.
Men det får vi først vite under bordsettingen neste uke. Min kollega Trond er blant de celebre gjestene og gleder seg til å anmelde maten han får servert.
Bon appetitt.
