Geir Engdahl forlot en trygg jobb som Google-utvikler for å satse på sin egen app, SkyLib. – Det er en frykt for å mislykkes som sitter dypt hos mange i Norge. Frykten for å bli sett på som mislykket, sa han på Oppstart 2013. (Bilde: Per Ervland)

– Frykten for å mislykkes sitter dypt

Gikk du glipp av Oppstart 2013? Her er videoene!

– Om du hadde fått sjansen, ville du fulgt med Bilbo Baggins, spurte Skylib-gründer og tidligere Google-utvikler Geir Endahl på arrangementet Oppstart 2013, som nylig ble arrangert av Forskningsparken i Oslo. Med en klar henvisning til Tolkiens mesterverk Hobbiten satte han tonen.

Arrangementet var et samarbeid mellom digi.no, forskningsparkens inkubator Startuplab og Build2Grow der studenter og andre som går med en gründer i magen ble invitert for å bli inspirert.

Engdahl er en av stadig flere som har kastet seg ut i en farefull ferd, som Bilbo Baggins, gjennom oppstarten av selskapet SkyLib.

Ambisjonen er intet mindre enn å forandre hvordan vi ser på eiendelene våre. Men hovedbudskapet til Engdahl var enkelt: Å starte for seg selv er ikke like risikabelt som det høres ut. Til forskjell fra Bilbo trenger du ikke å slåss med orker.

Geir Engdahl gikk fra utviklerjobb i Google til å satse på sin egen app. Han har ikke angret.
Geir Engdahl gikk fra utviklerjobb i Google til å satse på sin egen app. Han har ikke angret. Bilde: Per Ervland

– Vårt felt, informatikk, er kanskje den bransjen der det er lavest oppstartskostnader. Du trenger ikke kjøpe en fabrikk og maskiner eller ansette folk for å produsere ting som du skal distribuere til kundene. Du har din laptop og kan i teorien skrive så avansert software som overhodet tenkbart. Du kan starte ditt eget Facebook fra garasjen om du vil. Du kan spinne opp en server i clouden i løpet av fem minutter.

Engdahl peker på at risikoen ikke er investert kapital, men hva du kunne tjent i «sikre» jobber for andre. Men den kanskje viktigste risikoen ved å starte opp en egen virksomhet er den sosiale.

– Det er en frykt for å mislykkes som sitter dypt hos mange i Norge. Frykten for å bli sett på som mislykket, sier Engdahl som illustrerte: Om jeg brekker benet mitt så har jeg et brukket ben. Jeg er ikke et brukket ben. Men om jeg mislykkes som gründer så er jeg en mislykket gründer. Det er helt feil. Jeg har mislykkes, men jeg er ikke inkarnasjonen av mislykkethet.

Se hele foredraget fra Engdahl, som også beskriver Skylib inngående, under.

 

En annen foredragsholder var Mark Burgess, fysikeren som ble programvaregründeren bak selskapet CFEngine.

– Vi danser for våre pc-er. Om pc-en sier at jeg må oppdatere noe, så oppgraderer vi. Om pc-en sier at jeg må installere ny harddisk, så bytter vi harddisk, bytte batteri, lukke applikasjoner som bruker for mye minne og rydde opp. Alle disse tingene krever datamaskinen av oss. Vi jobber for pc-en, men skulle det ikke være omvendt? spurte Burgess som dermed beskrev grunnlaget for programvaren han skrev.

Mark Burgess startet som fysiker men endte opp som informatikk-professor og programvaregründer.
Mark Burgess startet som fysiker men endte opp som informatikk-professor og programvaregründer. Bilde: Per Ervland

Dette skapte grobunnen for en norsk programvare-suksess som i dag har NASA, det hvite hus, flere internasjonale storbanker og eBay på kundelisten.

Han snakket også om innovatørens utsatte posisjon – og siterte Macciavelli

– Det er Ingenting som er vanskeligere enn å dra i gang en ny orden av ting. Innovatøren har som fiender alle de som gjorde det bra i det gamle regimet og bare lunkne tilhengere hos de som kanskje kan gjøre det bra i det nye regimet. Det er ingen ting som er sikkert når det gjelder innovasjon. Ingen tenker på å bli rik når man starter et selskap, fordi det er så mye usikkerhet.

Selv en godt utprøvd idé som det CFEngine var, som er spredt via åpen kildekode, var det vanskelig finne et økonomisk grunnlag for produktet.

– I programvarebransjen har jeg skjønt at, takket være friprog-bevegelsen, er folk ikke så happy for å betale for programvare. Folk betaler hva det skal være for en kopp kaffe, men ikke et øre for en softwarepakke, sa Burgess, som spøkefullt la til at de faktisk hadde vurdert å selge en kopp kaffe sammen med programvaren.

– Å finne løsningen på hvordan man kommersialiserer en idé er ikke lett. Det er mange som har svaret. Men én ting jeg har lært som professor, og det er å finne dem som ikke har gjort leksene sine. Mange av de som har svaret, har ikke gjort leksene sine. Du vil få mange råd om hva som er riktig vei, men alle må knekke koden selv, oppfordret Burgess.

Du kan se hele Burgess sitt innlegg under: (Dessverre ble lyden mangelfull takket være en defekt mikrofon.)

 

Hvordan skaffe en investor?

Det neste foredraget var nettselskapet Bambuser, ved medgründer Pouria Ruhi, som i 2007 kom til Kistefos for å skaffe investeringskapital. Bambuser hadde laget en løsning for å lage direktesendte videosendinger til mange via mobiltelefoner.

Egentlig skulle Måns Adler, som også var med å starte videotjenesten, delta men måtte sende sin medgründer takket være en tøff influensa.

Ruhi hadde med seg Alexander Munch-Thore. Han var den første investoren, på vegne av investeringsselskapet Kistefos, som så den potensielle verdien i Bambuser.

Pouria Ruhi var med å starte opp Bambuser og var den som fikk oppgaven med å hente inn kapital. På Oppstart 2013 forklarte han hva som skjedde.
Pouria Ruhi var med å starte opp Bambuser og var den som fikk oppgaven med å hente inn kapital. På Oppstart 2013 forklarte han hva som skjedde. Bilde: Per Ervland

– Pouria ringte en dag og ville ha finansiering til dette lille merkelige selskapet, som ikke hadde en forretningsplan, ingen synlige inntekter eller tanker om synlige inntekter, og det vil være det samme som å ligge på røret, fortalte Munch-Thore om den første telefonsamtalen.

Det førte imidlertid til at Bambuser fikk penger fra Kistefos. Hva som er grunnen til at Bambuser faktisk fikk Kistefos på kroken, var at de så at dette selskapet, rart som det var, kunne passe bra med andre selskaper de hadde investert i.

Nå ble ikke Bambuser en fantastisk investering for Kistefos. Under seansen på Oppstart 2013 fortalte både Munch-Thore og Ruhi hva som var årsaken til dette, men det kom også frem at selskapet rett og slett fikk for lite penger da de var i markedet.

Munch-Thore pekte i sitt foredrag på at man som venturekapitalist bare trenger at én av ti investeringer blir veldig bra, før det gir en god avkastning. Men etter finanskrisen i 2008 har mye av markedet tørket opp. Pengene går til olje- og gassektoren.

Man trenger bare en av ti vellykkede investeringer som venturekapitalist, sier tidligere Kistefos-forvalter Alexander Munch-Thore. Han var med å finansiere opp Bambuser før finanskrisen i 2008.
Man trenger bare en av ti vellykkede investeringer som venturekapitalist, sier tidligere Kistefos-forvalter Alexander Munch-Thore. Han var med å finansiere opp Bambuser før finanskrisen i 2008. Bilde: Per Ervland

– Etter 2008 er det dessverre mye færre ventureinvestorer igjen. Du har noen, men det er dessverre slik at vi ikke har hatt den kjempestore suksessen som man har hatt i for eksempel Silicon Valley. Man trenger ikke mer én av ti investeringer som virkelig gir pay-off. Den har vi ikke sett innen venture-verdenen i Norge, sa Munch-Thore, som vet hva han snakker om. Han jobber til daglig med å hente finansiering til landets største selskaper gjennom meglerhuset Swedbank First Securities.

Se hele foredraget til Ruhi og Munch-Thore her:

 

– Vi er den neste!

Aleksander Ørhn er teknologidirektør i oppstartsselskapet cXense og professor ved institutt for informatikk ved UiO. Han inspirerte både studenter og andre til å være med på en oppstart.
Aleksander Ørhn er teknologidirektør i oppstartsselskapet cXense og professor ved institutt for informatikk ved UiO. Han inspirerte både studenter og andre til å være med på en oppstart. Bilde: Per Ervland

Det siste foredraget, som skjedde etter middagen, var cXense. Selskapet ble startet av blant andre John Markus Lervik som sto bak en av Norges største IT-suksesser: Fast Search & Transfer.

Lervik skulle egentlig ha holdt foredraget, men måtte melde avbrudd på grunn av sykehusopphold. I stedet kom teknologidirektør og medgründer Alexander Øhrn og Mikael Rohde, også medgründer i cXense og direktør i selskapet.

– Munch-Thore etterlyste det neste store IT-selskapet. Han trenger ikke lete lengre, sa Rohde og presenterte hvilke planer og strategier cXense har. Selskapet tilbyr publisister annonsestyringssystemer og analyseverktøy som gjør at nettaviser kan ta kontroll over sine egne inntekter og forstå brukerne bedre. Det går nå over seks milliarder annonsevisninger gjennom cXense sin plattform, og de håndterer over 10.000 transaksjoner, på det høyeste, i sekundet. Ved siste finansieringsrunde ble selskapet verdsatt til rett i underkant av 300 millioner kroner.

Store ambisjoner og tro på å lykkes. Det er viktige ingredienser når du skal bygge noe stort, mener cXense-gründer Mikael Rohde.
Store ambisjoner og tro på å lykkes. Det er viktige ingredienser når du skal bygge noe stort, mener cXense-gründer Mikael Rohde. Bilde: Per Ervland

– Du må tenke som det du har lyst til å bli. Du kan ikke bli størst dersom du sikter på å bli den nest største, sa Rohde, som presenterte selskapet inngående.

– Man må lage noe som er en «game changer» om du skal lykkes, sa Rohde, som også slo fast at man må tørre å feile.

Du kan se hele presentasjonen til Øhrn og Rhode her:

 

    Les også:

Til toppen