Frykter brudd i miljøet rundt åpen kildekode

Bedriftene har omfavnet åpen kildekode, men ulike interesser kan føre til brudd, advarer Gartner.

Det var godt oppmøte på Gartners gjennomgang av forskjellene mellom åpen kildekode og proprietær kode, på analyseselskapets pågående konferanse i Barcelona.

Åpen kildekode står nå i en eller annen form på agendaen til de fleste IT-avdelinger, og Gartner mener at det er to drivkrefter bak utviklingen av åpen kildekode: naturlig utvelgelse og spesialisering. Begge er hentet fra Darwins evolusjonsteori.

Den naturlige utvelgelsen sørger for å skille ut svake løsninger og minimerer problemet med det som kalles «forking»: Prosjekter som splittes opp i flere lignende, men allikevel litt ulike prosjekter etter uenigheter om retningen til det opprinnelige prosjektet. Spesialisering lar variasjoner leve ved siden av hverandre, der det er passende.

For bedriftene og deres IT-sjefer er det én ting som klart skiller seg ut som det viktigste argumentet for å benytte åpen kildekode:

– Investeringsvern vil være den viktigste årsaken til å gå for åpen kildekode i overskuelig fremtid, sier Nikos Drakos, analytiker i Gartner, med åpen kildekode som arbeidsfelt.

Gartner mener investeringsvern er en av de to nøkkelforskjellene mellom proprietær og åpen kildekode. Proprietær kildekode gir programvareleverandørene beskyttelse for sine intellektuelle rettigheter, mens åpen kildekode gir kundene beskyttelse for sin investering.

– Din investering i åpen kildekode er bedre beskyttet, fordi du kan gjøre hva du vil med koden hvis det skule bli behov for det. Dette blir omtrent som å sette koden i deponi («escrow»). Med åpen kildekode er det der fra begynnelsen, mens med proprietær kode er det noe man kan få, sier Drakos.

«Escrow» viser til en form for kildekodedeponi. Leverandøren overleverer sin kildekode til trygg lagring, og så får kunden(e) tilgang på kildekoden hvis leverandøren skulle gå konkurs. Dermed blir ikke kunden skadelidende i samme omfang, hvis ting skulle skjære seg.

Åpen kildekode flytter også makten fra leverandørene, til kundene.

– Dere kjøpere får mer kontroll, og det er kjøpers marked, sier Drakos.

Selv om åpen kildekode gir kundene mer makt, er ikke analyseselskapet med på at kundene bør hive ut proprietær kildekode ved første og beste anledning. Beslutningen om å gå for åpen kildekode avhenger av flere faktorer enn bare lisensprisen.

– Hvis du allerede vet hvordan alt skal operere, er du bedre tjent med åpen kildekode, sier Drakos.

Han drar frem migreringen fra Unix til Linux som et eksempel der det er opplagt at det lønner seg å bytte til åpen kildekodealternativet.

– Det er ikke samme sak når vi snakker om migrering fra Windows på klienten. Da er det et dyrere prosjekt å gjennomføre, sier Drakos.

Gartner holder imidlertid døren åpen for at det kan lønne seg. Forutsetningen er at det ikke dreier seg om å hente ut en engangs gevinst.

– Det er verdt å gjøre det hvis du går for en gjentagende løsning. Da lønner det seg å gå gjennom smertene ved å bytte. Da kan du redusere kostnadene, men det er så mange avhengigheter, og dermed utgjør ikke de sparte lisenskostnadene alene nok til å forsvare en migrering, sier Drakos.

Åpen kildekode er på klar og tydelig fremmarsj. I 2011 tror Gartner at åpen kildekodeprogramvare vil utgjøre 27 prosent av omsetningen innen programvare for infrastruktur.

– I dag ligger vi på 17 til 20 prosent, sier Drakos.

Å regne seg frem til en omsetningsmessig andel for åpen kildekode er ikke helt rett frem.

– Man kan ikke se direkte på omsetningen, for man kan jo laste ned åpen kildekode uten å betale for det. Tallene inkluderer derfor det vi kaller «revenue displacement», sier Drakos, altså forskyvning av omsetning.

Det betyr at de har regnet på hva bedriftene ville betalt for løsningen hvis de ikke hadde brukt åpen kildekode. Så har de regnet seg frem til hvor mye den «tapte» omsetningen utgjorde.

– På Enterprise Applications-markedet har ikke åpen kildekode kommet like langt, sier Drakos.

Gartner opererer ikke med prosentandeler for åpen kildekode i den delen av markedet i dag, men regner med at andelen vil ligge på 12–14 prosent i 2010–2011.

Fremgangen til åpen kildekode har ikke gått hus forbi for Microsoft og andre store programvareselskaper med store interesser i å beholde programvareverdenen slik den hovedsaklig er i dag, med en overvekt av proprietær programvare.

Microsoft inngikk for ikke så lenge siden en partneravtale med Novell, distributøren av Suse Linux om blant annet å ikke saksøke for patentbrudd. Nylig har de gått hardt ut i mediene og advart mot at Linux bryter med en rekke av deres patenter. Dette har hisset opp en rekke aktører innen åpen kildekode, og det er uenigheter om Novell kunne inngå en slik avtale med tanke på diverse klausuler som finnes i dagens GPL-lisens.

Uansett er arbeidet med GPL versjon 3.0 godt i gang, og den inneholder eksplisitte klausuler i forhold til slike patenter og hva bedrifter kan gjøre med sin GPL-lisensierte kildekode. Det er imidlertid langt fra full enighet i åpen kildekodemiljøet om å innføre GPL 3.0 på alle åpen kildekodelisenser.

Denne utviklingen mener Gartner det er grunn til å bekymre seg over.

– Noen av endringene rundt lisensiering og forretningsmodeller gjør det mulig at et brudd vil skje, selv om vi ikke tror at det er det sannsynlige utfallet, sier Drakos.

Selv om de ikke regner det som det mest sannsynlige utfallet, har Gartner gitt det en forholdsmessig stor sannsynlighet i sine fremtidsscenarioer. De opererer med to typiske utfall: Et der åpen kildekodemiljøet og bedriftene som er med klarer å enes om de store trekkene, og ett der forskjellene blir for store slik at det ender opp med et todelt åpen kildekodemiljø. Sistnevnte har de vektlagt med en sannsynlighet på cirka 40 prosent, mot 60 prosent sannsynlighet for at miljøet klarer å holde seg samlet.

Til toppen