Frykter forbud mot webanalyse og cookies

- Skummel utvikling, sier tidligere Google-ansatt.

Google Analytics er nettets kanskje mest brukte gratistjeneste for analyse av webtrafikk, som benyttes av millioner av nettsteder for å lage besøksstatistikk.

Politikere og jurister i Tyskland går nå inn for å forby tjenesten, og straffe bedrifter som bruker den med kraftige bøter, skriver avisen Die Zeit og nettstedet TechCrunch.

Årsaken er at de hevder tjenesten muliggjør innsamling av personlig identifiserbar informasjon, som dermed bryter med landets personvernlovgivning.

Kristoffer Sæbøe i søkeoptimaliseringsselskapet Metronet Norge, tidligere ansatt i Google Dublin, reagerer kraftig på de tyske planene.

Skummel utvikling, sier Kristoffer Sæbøe om tyske planer om forbud mot Google Analytics. Han er også svært skeptisk til EUs regulering av cookies.
Skummel utvikling, sier Kristoffer Sæbøe om tyske planer om forbud mot Google Analytics. Han er også svært skeptisk til EUs regulering av cookies.

- Hvor skal grensen gå. Skal det bli ulovlig å se på egne weblogger også, undrer han i et blogginnlegg.

- Det virker som de med innflytelse ikke vet hva de snakker om, presiserer han ovenfor digi.no.

Loggfiler med brukernes IP-adresser og alle nettsidene de besøker lagres av nær sagt et hvert nettsted. I tillegg inneholder de opplysninger som hvilken nettleserversjon som er benyttet, tidspunkt og lignende.

Lagringen av loggfilene med IP-adresser kan være problematisk, også i forhold til norsk lov.

Professor i rettsinformatikk Jon Bing sier til digi.no at det er vanlig å anta at din IP-adresse er personlig informasjon.

Datatilsynet bekrefter dette, og legger til at det er ulovlig å lagre IP-adresser i loggfiler over lang tid.

- Det vil nok være ulovlig å lagre IP-adressene i logger i lang tid. Jeg tror det vil være krav om å slette dette etter en viss tid, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til digi.no.

- Man må informere den som besøker nettstedet om hvordan man behandler disse opplysningene. Hvis formålet med lagringen er å lage statistikk så må opplysningene slettes når statistikken er laget, sier Datatilsynets senioringeniør Atle Årnes.

- Hvor lenge kan man lagre IP-adresser i loggfiler?

(Nøyaktig hvor lenge man har lov til å lagre IP-adresser i loggfiler kunne ikke Datatilsynet svare på på stående fot. Vi oppdaterer saken med dette straks svar foreligger).

Cookies må godkjennes

EU har denne uken vedtatt en omfattende telekom-reform. Blant reglene som skal nedfelles i europeisk lovgivning, vil det bli forbud mot å lagre informasjonskapsler («cookies») om personers surfing uten eksplisitt tillatelse.

Hensiken fra EUs side er å styrke personvernet og brukernes rettigheter. Sæbøe mener imidlertid at dette vil gå ut over nettbrukerne.

- Jeg tror det er få vanlige nettbrukere som innser hvor nyttig cookies er for å huske innlogginger, preferanser og for å skreddersy personlige opplevelser. Dersom de må svare «ja» eller «nei» til cookies tror jeg mange vil takk nei. Det vil føre til en mye mer tungvint opplevelse på nettet, slår Sæbøe fast i sitt blogginnlegg.

Jon Bing sier den europeiske reguleringen på dette området høres lite hensiktsmessig ut.

- Cookies er i realiteten bare et referansenummer, som først får mening når man kobler seg til nettstedet.

Forbud mot å samle cookies uten brukernes tillatelse er lite hensiktsmessig, sier professor Jon Bing.
Forbud mot å samle cookies uten brukernes tillatelse er lite hensiktsmessig, sier professor Jon Bing.

På spørsmål om EUs regler om behandling av cookies får følger for oss i Norge, svarer rettsinformatikkprofessoren følgende.

- I utgangspunktet må det en beslutning til i EØS-komiteen, men vi har tidligere implementert alle EUs telekomdirektiver i norsk lov.

Sæbøe i Metronet mener dette vil slå svært negativt ut.

- Resulatet av for strenge regler for hva man kan spore er et stort skritt tilbake i forhold til brukervennlighet og muligheten bedrifter har til å tjene penger på nettet, sier han til digi.no.

    Les også:

Til toppen