Fucking bokmål

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Dødtid koster tid og penger. Slik gjør du videomøtene effektive

Men når Reklamebyråforeningen maner til sindig og normert språkføring, så singler det gedigent i glasshuset. Er det noe reklamen handler i, er det jo nettopp følelser. Og klart tenkt er kanskje klart formulert, men skal man ha emosjonell appell trengs det langt mer ... spitzy uttrykk, rett og slett.

Når dette er sagt, så vil jeg gjerne legge til det som egentlig er mitt hovedpoeng: Jeg synes ikke det er noe galt i dette! Det som er galt, er å mane til sindighet samtidig som man vet at sindigheten rett og slett ikke fører fram. Det normerte språket er for fattig, det finnes slik en mengde faguttrykk, nye begreper, språklige og følelsesmessige sjatteringer som rett og slett ikke lar seg formulerte på normert norsk. Fucking bokmål!

Så da må man ta andre ting til hjelp. Som andre språk, eller rett og slett egen fantasi. Det lekne og uttrykksfulle språket er og blir ikke normert - det er langt mer dynamisk enn noen normeringsprosess kan holde tritt med.

Ofte springer slike språklige nyvinninger ut av miljøer der forskjellige språk og kulturer gnisser mot hverandre og skaper diamanter i prosessen. Byvankerspråk, for eksempel, som har gitt oss uttrykk som "jalla", "volla" og "spa". - Si det på godt norsk om du greier!

Eller vår egen bransje, der vi prøver å kommunisere ikke bare med hverandre, men også med maskiner. Hva med en kollegial kommentar som "har du kjørt'en i cache_var=true?". - Si det på en annen måte om du kan!

Det er heller ikke bare nødvendighet som lærer naken kvinne å spinne. Naken kvinne kan være ganske oppfinnsom bare for moro skyld, hun! Både privat og
på jobben bruker jeg og de rundt meg en mengde ord og uttrykk som ikke finnes i noen ordbok. For eksempel "snalt", "rævschvær" og "ta deg ei bolle!" - begreper som bare har satt seg fordi de har det rette følelsesmessige innholdet. Eksisterer det ikke et passende ord, så får man finne på et.

Og dette er det språket jeg vil ha: Det lekne, levende språket, hvor hver setning ikke bare inneholder formidling av fakta, men også en rekke assosierende over- og undertoner. Slik at man har verktøy til å uttrykke nyanseforskjeller i alt man sier, og kan kjærtegne, eller refse, med valget mellom to synonyme adjektiv.

Dessuten vil jeg ha sprelske, poetiske, livlige og fantasifulle ord - ord som tungen kan krølle seg lekent rundt, ord som smyger seg kjælent inn i forståelsen og legger seg fløyelsbløtt om sansene.

Da holder det rett og slett ikke med normert bokmål. Få burde vite dette bedre enn reklamebransjen!


PS: Bonustips for verbale ekvilibrister og andre ordfetisjister: Kikk innom denne siden og la deg forføre!